Når inntekten er for lav til trekk

Regnestykket går ikke opp. Livsoppholdssatsen og de rimelige boutgiftene dine spiser hele nettoinntekten, og da er det ingenting igjen å ta.

Det er ikke en feil i systemet. Det er systemet som virker slik det skal: utleggstrekk kan bare tas i den delen av inntekten som overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av deg og husstanden din.

Slik ser regnestykket ut

Fra 1. juli 2026 er livsoppholdssatsen 11 388 kroner i måneden for en enslig skyldner og 9 644 kroner per person for gifte og samboende med hver sin inntekt. Forsørger du ektefelle eller samboer, er den samlede satsen 19 288 kroner. Barnetilleggene er 3 645, 4 835, 6 102 og 7 020 kroner etter alder.

Boutgiftene kommer i tillegg – husleie, boliglånsrenter, kommunale avgifter og felleskostnader. Men strøm, oppvarming og innboforsikring gjør det ikke; de skal dekkes av livsoppholdssatsen. Hele modellen er forklart i artikkelen om hvordan namsmannen beregner trekket.

Noen ytelser skal det uansett ikke nedlegges trekk i. Har du bare økonomisk sosialhjelp, skal det ikke tas utleggstrekk – sosialhjelpen skal sikre et forsvarlig livsopphold og ligger normalt lavere enn livsoppholdssatsene. Det skal heller ikke nedlegges trekk i utdanningsstøtte fra Lånekassen. Reglene for trygd og pensjon er beskrevet i egen artikkel.

Utfallet heter «intet til utlegg»

Finner namsmannen – i loven kalt namsfogden – verken formuesgoder eller inntekt det kan tas utlegg i, avsluttes saken. Begge parter får gjenpart av namsboken, som viser utfallet og hva som er gjort, og utfallet registreres i Løsøreregisteret.

Fra 2026 gjelder en presisering: er saksøkte en fysisk person som ikke allerede er ilagt utleggstrekk, skal utfallet bare registreres dersom namsfogden er kompetent til å etablere utleggstrekk – altså namsfogden der du bor. Hva registreringen betyr i praksis, står i artikkelen om «intet til utlegg».

Hva kreditor gjør i stedet

En kreditor som møter «intet til utlegg», har fire realistiske veier videre:

1. Vente og prøve igjen. Den vanligste. Et nytt forsøk om et halvt eller et helt år, i håp om at inntekten har endret seg.
2. Ta utleggspant i noe annet. Er det ingen inntekt, kan det likevel finnes en bil, en båt, en andel i en bolig eller en fordring.
3. Selge kravet. Krav som ikke lar seg inndrive, blir ofte solgt videre til en oppkjøper som prøver på nytt senere.
4. Konkursbegjæring – men bare mot næringsdrivende og foretak. Den som begjærer konkurs, må stille sikkerhet for boomkostningene, 50 ganger rettsgebyret, altså 67 250 kroner i 2026. Det gjør veien uaktuell for de fleste vanlige forbrukskrav.

Ingen av dem løser problemet ditt. Det er det som er poenget med neste avsnitt.

Foreldelse hjelper deg sjelden her

Mange håper at kravet skal bli for gammelt. Utlegg er nettopp det som hindrer det.

En begjæring om tvangsfullbyrdelse avbryter foreldelsen når kreditoren har tvangsgrunnlag. Fremmes tvangsfullbyrdelse uten at kreditoren får full dekning, løper en ny frist på ti år fra saken ble avsluttet. For krav som inndrives etter innkrevingsloven avbrytes foreldelsen allerede når du er varslet; er slikt varsel ikke gitt, avbrytes den når utleggspant, utleggstrekk eller tvangsdekning besluttes, eller når inndrivingsforsøket avsluttes med beslutning om intet til utlegg.

Et «intet til utlegg» er altså ikke bare et nederlag for kreditoren – det er også en ny tiårsfrist. Reglene om foreldelse er gjennomgått i artikkelen om foreldelse av gjeld. Selve registreringen i Løsøreregisteret slettes derimot automatisk tre år etter at beslutningen ble tatt.

Når det gjentar seg, er det et signal

Ett «intet til utlegg» kan være en vanskelig periode. To eller tre, med krav som bare vokser, er noe annet: da er du sannsynligvis i den situasjonen gjeldsordningsloven er skrevet for.

Vilkåret er at du er «varig ute av stand til å oppfylle dine forpliktelser». Det er ikke et krav om at du er ute av stand til å betale noe som helst – det er et krav om at gjelden ikke lar seg håndtere innen overskuelig framtid. Ligger inntekten din systematisk under livsoppholdsgrensen, er det nettopp det som er tilfellet.

Søknaden er dessuten gebyrfri, og den behandles av namsmannen. I 2025 kom det inn 6 232 søknader om gjeldsordning, mot 4 563 året før. Politiets tall for 2025 viser 107 dager i snitt fram til første beslutning – ikke til ferdig ordning.

Slik går du fram

1. Skaff full oversikt. Alle kravene, med kreditor, beløp og status. Registreringene i Løsøreregisteret viser hva som allerede er forsøkt inndrevet.
2. Ta kontakt med en gjeldsrådgiver. Kommunen har gratis økonomisk rådgivning, og NAVs økonomirådstelefon er 55 55 33 39, åpen hverdager 9–15. Oversikten over hjelpetilbudene står i artikkelen om gratis gjeldsrådgivning.
3. Sjekk vilkårene. De er gjennomgått i artikkelen om vilkårene for gjeldsordning.
4. Søk. Søknaden sendes namsmannen der du bor, og fremgangsmåten er beskrevet i slik søker du gjeldsordning.

Mens du venter

To ting er verdt å vite i mellomtiden.

Dekningsloven § 2-7 fjerde ledd sier at utlegg i lønnskrav ikke kan tas dersom du gjør hva du evner for å betale kreditorene dine og heller ikke utilbørlig begunstiger noen av dem. Regelen gjelder ikke for bidrag, erstatning for straffbare handlinger, bøter, skatt og offentlig avgift – men for vanlig forbruksgjeld er den et argument som faktisk brukes.

Og har namsmannen likevel fastsatt et trekk du ikke klarer å leve med, kan du be om regulering etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21. Du trenger ingen vesentlig endring for å be om det; det kravet gjelder bare kreditorene. Fremgangsmåten står i artikkelen om å endre eller stoppe trekket, og reglene om når registreringene forsvinner i artikkelen om sletting av utlegget.

Det siste er kanskje det viktigste: ikke la brevene bli liggende uåpnet. Uttalefristen i foreleggelsen er den ene anledningen du har til å vise namsmannen hvordan økonomien din faktisk ser ut, og det er ofte den som avgjør om det blir fastsatt et trekk du ikke kan leve med. Send inn lønnsslipper, husleiekontrakt og en oversikt over faste utgifter, selv om du ikke bestrider selve kravet.