Vilkårene for gjeldsordning: er du kvalifisert?

Tre paragrafer avgjør om du kan få gjeldsordning. § 1-2 sier hvem loven gjelder for. § 1-3 stiller det økonomiske grunnvilkåret. § 1-4 lister opp grunnene til at åpning likevel skal nektes. Du må gjennom alle tre.

Én ting kan du stryke fra listen med en gang: kravet om at du må ha forsøkt å ordne opp med kreditorene på egen hånd. Det ble opphevet 1. januar 2025.

Grunnvilkåret: varig ute av stand til å betale

Her er hele paragrafen, slik den lyder i dag:

Legg merke til hva som ikke står der. Ingen minstegjeld. Ingen øvre grense. Ingen liste over hvilke gjeldstyper som teller. Ingen krav om at du må ha misligholdt i et bestemt antall år.

Vurderingen er en sammenlikning mellom gjelden din og betalingsevnen din. En person med uføretrygd og 300 000 kroner i forbruksgjeld kan godt være varig ute av stand til å betale. En person med god inntekt og to millioner i gjeld er det ofte ikke. To uttrykk bærer vurderingen: «rimelig tidsrom» og «urimelig oppofrelse». Du skal ikke måtte leve på et minimum i uoverskuelig framtid for å innfri – men du skal heller ikke slippe unna en gjeld du faktisk kan betale ned i løpet av noen år.

Betalingsevnen regnes ut på samme lest som ved utleggstrekk: inntekt minus livsoppholdssats minus boutgifter. Livsoppholdsforskriften sier uttrykkelig at satsene skal «legge til rette for en virkelighetsnær vurdering av om en skyldner oppfyller lovens økonomiske vilkår for gjeldsordning». Du kan regne på din egen situasjon i livsoppholdskalkulatoren.

Fire ting som ikke er vilkår

Like nyttig som å vite hva loven krever, er å vite hva den ikke krever:

• Du trenger ikke ha forhandlet med kreditorene selv. Opphevet 1. januar 2025.
• Du trenger ikke å ha betalingsanmerkninger, inkassosaker eller utleggstrekk fra før. Loven nevner det ikke. I praksis har de fleste søkere det, men det er en konsekvens av situasjonen, ikke et vilkår.
• Du trenger ikke være arbeidsledig eller uten inntekt. Mange i gjeldsordning er i full jobb. Det er forholdet mellom inntekt og gjeld som teller.
• Kreditorene trenger ikke være enige. Får du ikke til en frivillig avtale, er tvungen gjeldsordning nettopp den veien loven har laget for å komme forbi en kreditor som sier nei.

Egenforsøk er ikke lenger et vilkår

Fram til 1. januar 2025 hadde § 1-3 to ledd til. De sa at gjeldsforhandling ikke kunne åpnes med mindre skyldneren «etter evne har forsøkt å komme frem til en gjeldsordning på egen hånd». Lov 25. juni 2024 nr. 56 opphevet begge. Paragrafen har i dag ett eneste ledd – det du leste ovenfor.

Egeninnsats er likevel ikke uten betydning. Kommunen har fortsatt plikt til å bistå deg som forsøker å komme fram til en utenrettslig ordning (§ 1-5). Og har du «i lengre tid oppfylt sine forpliktelser i henhold til en utenrettslig gjeldsordning», er det et uttrykkelig moment for en kortere gjeldsordningsperiode enn fem år, jf. § 5-2 andre ledd bokstav c. Forsøket teller altså fortsatt – det er bare ikke lenger en port du må gjennom.

Gjelder loven for deg i det hele tatt?

§ 1-2 første ledd første punktum er kort: «Loven gjelder for fysiske personer.» Et aksjeselskap eller et annet foretak kan ikke få gjeldsordning.

Så kommer næringsgjelden. Utgangspunktet er at loven ikke gjelder for skyldnere som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet – men det finnes to unntak:

1. Virksomheten har opphørt og det ikke er knyttet uavklarte forhold til den som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjennomføringen av en gjeldsforhandling.
2. Næringsgjelden er en forholdsvis ubetydelig del av den samlede gjelden din.

Er du innehaver av et enkeltpersonforetak, er det altså fullt mulig å få gjeldsordning – forutsatt at foretaket er avviklet og ryddet opp i, eller at næringsgjelden er liten. Dette er utdypet i artikkelen om næringsgjeld.

Er boet ditt under konkursbehandling, kan gjeldsforhandling ikke åpnes. Motsatt vei går det derimot: åpnet gjeldsforhandling stenger ikke for at det åpnes konkurs, og skjer det, skal gjeldsordningssaken heves.

Nektelsesgrunnene i § 1-4 første ledd

Selv om du oppfyller § 1-2 og § 1-3, skal åpning nektes i tre tilfeller:

• Omstendighetene ved gjeldsstiftelsen eller senere disposisjoner «klart tyder på at denne på illojal måte har innrettet seg med sikte på å oppnå gjeldsordning».
• Du har «forsettlig eller grovt uaktsomt» gitt feilaktige eller villedende opplysninger til namsmyndighetene om forhold av vesentlig betydning for saken.
• Det foreligger uavklarte økonomiske forhold som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjennomføringen av en gjeldsforhandling.

Det siste punktet fortjener en presisering, fordi det rammer folk som ikke har gjort noe galt. En uavsluttet skattesak, et pågående erstatningssøksmål eller et uoppgjort arveoppgjør kan gjøre saken umoden – ikke fordi du er uærlig, men fordi ingen vet hvor stor gjelden din faktisk er. Løsningen er som regel å rydde opp først og søke etterpå, ikke å gi opp.

Støtende-vurderingen: de fem momentene

§ 1-4 andre ledd sier at åpning også skal nektes «dersom det åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig». Ordet åpenbart er avgjørende. Det er ikke nok at en kreditor synes det er urimelig at du slipper unna gjeld.

Loven lister fem momenter det «særlig» skal legges vekt på:

Bokstav e kom inn i loven samtidig som egenforsøkskravet forsvant. Den betyr ikke at skattegjeld sperrer for gjeldsordning – skatte- og avgiftsgjeld oppstått før åpningen er ordinær gjeld i ordningen. Det er kombinasjonen av stor andel og klanderverdige forhold som teller.

Bor du i utlandet, eller har du hatt gjeldsordning før?

For en skyldner bosatt utenfor Norge stiller § 1-4 fjerde ledd tre tilleggsvilkår som alle må være oppfylt: det må være ubetenkelig med hensyn til sakens opplysning, du må ikke ha gjeld til utenlandske kreditorer ut over det ubetydelige, og du må ikke eie bolig eller andre formuesgoder i utlandet av vesentlig verdi – med mindre det er åpenbart at saken likevel lar seg opplyse.

Har du hatt gjeldsordning før, er reglene i § 1-4 tredje ledd. Er den forrige ordningen opphevet, kan ny gjeldsforhandling bare åpnes hvis endrede omstendigheter gjør det sannsynlig at en ny ordning blir gjennomført. Har du fullført en ordning, kan ny gjeldsforhandling bare i særlige tilfeller åpnes før det har gått fem år fra fullføringen. Og uansett: at du har hatt gjeldsordning tidligere, skal telle med i støtende-vurderingen. Mer i artikkelen om gjeldsordning nummer to.

Vilkårene prøves én gang til

At gjeldsforhandling er åpnet, betyr ikke at du er i havn. Saken «skal straks heves» dersom det underveis inntreffer eller avdekkes omstendigheter som må antas å være til hinder for gjeldsordning (§ 3-7). Namsmannen – i loven kalt namsfogden – kan bare heve saken selv når det er åpenbart, og du skal få uttale deg først.

Ved stadfestelsen av en tvungen ordning prøver tingretten dessuten vilkårene på nytt. Stadfestelse skal nektes dersom «det vil virke støtende å stadfeste den gjeldsordningen skyldneren har foreslått» (§ 5-4 første ledd bokstav a). Merk at ordlyden her mangler «åpenbart» – terskelen er formelt lavere på dette stadiet enn ved åpningen.

Er du usikker på om du kommer gjennom nåløyet, er første skritt uansett å sende søknaden. Namsmannen har veiledningsplikt etter § 2-2, søknaden er gebyrfri, og et avslag koster deg ingenting annet enn tid.

Et spørsmål som kommer ofte: finnes det ikke en enklere vei gjennom personlig konkurs? Svaret er nei, og grunnen er verdt å kjenne – se personlig konkurs i Norge.