Gjeldsforhandlingsperioden: de første månedene

Dagen gjeldsforhandling åpnes, endrer alt seg på én gang. Du får en betalingsutsettelse som varer i fire måneder regnet fra åpningen (§ 3-4 første ledd). Kreditorene mister retten til å kreve deg for penger. Og femårsperioden begynner å løpe – den regnes fra åpningen, ikke fra den dagen ordningen blir vedtatt.

Disse månedene er ikke ventetid. Det er da forslaget til gjeldsordning skal lages, kravene skal meldes og tallene skal settes. Bruker du perioden godt, er sjansen langt større for at du kommer i mål med en frivillig ordning.

Hva åpningen utløser

Namsmannen – i loven kalt namsfogden – kan åpne gjeldsforhandling selv når det er åpenbart at vilkårene er oppfylt. Ellers gjør tingretten det. Uansett hvem som åpner, skjer de samme fire tingene:

1. Åpningen kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon, med oppfordring til alle som har krav mot deg om å melde dem innen seks uker (§ 3-2 første ledd). Kjente kreditorer og solidarisk medforpliktede varsles i tillegg direkte.
2. Åpningen registreres i Løsøreregisteret (§ 7-1). Registreringen slettes igjen når en gjeldsordning registreres, eller når perioden er utløpt uten at det ble noen ordning.
3. Betalingsutsettelsen begynner å løpe i fire måneder.
4. Et løpende utleggstrekk blir avløst av et sikringstrekk, og utleggspant faller bort.

Kreditorene kan klage på namsmannens beslutning om å åpne, innen én uke etter at varselet er sendt. Åpner tingretten uten vilkår, er avgjørelsen endelig.

Betalingsutsettelsen: hva kreditorene ikke kan gjøre

§ 3-4 første ledd bokstav a til f er en kort liste med stor virkning. I perioden kan en kreditor ikke

• kreve betaling av deg,
• motregne i penger du har til gode,
• påberope seg forfallsklausuler fordi du ikke betaler,
• ta utlegg eller annen tvangsdekning, eller
• gå på kausjonisten din.

Én bestemmelse er lett å overse og verdt å kjenne. Etter bokstav e kan en leverandør ikke nekte deg varer og tjenester som er nødvendige for livsoppholdet under henvisning til at du har misligholdt tidligere – forutsatt at du betaler kontant eller stiller sikkerhet. Strømleverandøren kan altså ikke avvise deg på grunn av gammel gjeld når du betaler forskuddsvis.

To unntak gjelder. Barnebidrag og annet bidrag pålagt etter ekteskapslovgivningen eller barneloven er ikke omfattet av betalingsutsettelsen (§ 3-4 fjerde ledd) – det skal betales som før. Det offentliges krav er derimot omfattet, tross det mange tror.

Rentene løper, men forfaller ikke

Renter påløper i hele perioden, men de forfaller ikke til betaling. Gjelden vokser altså på papiret uten at du må gjøre noe med det.

Ett unntak: renter på pantelån innenfor boligens omsetningsverdi med tillegg av ti prosent forfaller likevel, dersom du skal beholde boligen (§ 3-4 andre ledd, jf. § 4-8 bokstav a). Boliglånsrentene skal med andre ord betales gjennom hele perioden. Det er en av grunnene til at spørsmålet om du får beholde boligen må avklares tidlig – det avgjør hvor mye du faktisk har å rutte med.

Trekket ditt blir et sikringstrekk

Har du utleggstrekk i lønnen når gjeldsforhandling åpnes, blir det avløst av et sikringstrekk (§ 3-4 femte ledd). Namsmannen beslutter trekket, fastsetter størrelsen og melder fra til Innkrevingsmyndigheten, som gjennomfører det på samme måte som et vanlig utleggstrekk (§ 3-3).

Forskjellen er hvor pengene tar veien. Et sikringstrekk går ikke til én kreditor, men settes til side og fordeles etter reglene i den ordningen som kommer. Trekket beregnes etter de samme livsoppholdssatsene som ellers – se hvordan økonomien blir under ordningen. Bidragskrav og krav som grunner seg på en straffbar handling, og som det allerede er besluttet skal dekkes ved utleggstrekk, har prioritet foran sikringen.

Blir trekket satt for høyt fordi utgiftene dine ikke er kommet med, si fra til namsmannen med en gang. Framgangsmåten likner den for å få endret et utleggstrekk: du sender dokumentasjonen på utgiftene, og beløpet regnes om.

Dine fire plikter i perioden

Betalingsutsettelsen har en pris, og den står i § 3-5 første ledd. I perioden skal du

1. avsette all inntekt ut over det som trengs til nødvendig underhold,
2. si opp leieavtaler og andre avtaler om framtidige ytelser som ikke er nødvendige for livsoppholdet – treningsabonnementet, strømmetjenestene, bilabonnementet,
3. ikke selge eller pantsette eiendeler uten namsmannens samtykke, og
4. ikke stifte ny gjeld uten namsmannens samtykke.

Brytes disse pliktene, er det ikke bare pinlig. Saken «skal straks heves» dersom det inntreffer eller avdekkes omstendigheter som må antas å være til hinder for gjeldsordning (§ 3-7). Namsmannen kan bare heve saken selv når det er åpenbart, og du skal få uttale deg først – men resultatet er det samme: du er tilbake til start.

Ny gjeld: samtykket som holder kravet utenfor

Forbudet mot å stifte ny gjeld er ikke absolutt. Namsmannen kan samtykke, men bare til tre formål: refinansiering, boligformål eller strengt nødvendige varer og tjenester. Går bilen i stykker og du trenger den for å komme deg på jobb, er det denne veien du skal gå – ikke et kredittkjøp i butikken.

Slik bruker du de fire månedene

Når fristen for å melde krav er ute, skal du «snarest mulig» utarbeide et forslag til frivillig gjeldsordning. Namsmannen har veiledningsplikt og skal påse at forslaget ikke er i strid med §§ 4-2 til 4-10 (§ 4-1). Forslaget sendes så til alle berørte kreditorer, som normalt får tre uker på å svare.

Her ligger den viktigste enkeltopplysningen i hele prosessen: taushet fra en kreditor regnes som ja. Kreditorer med krav på annet enn bøter «anses for å ha godtatt forslaget dersom de ikke motsetter seg det innen fristen» (§ 4-12). Sier de nei, skal de oppgi grunnen. Forskjellene mellom de to formene er utdypet i artikkelen om frivillig og tvungen ordning.

Rekker du ikke fristen, finnes det to forlengelser. Begjærer du tvungen gjeldsordning før perioden er ute, forlenges den automatisk med to måneder. Og er det grunn til å tro at en frivillig ordning vil komme i stand, kan namsmannen forlenge perioden med inntil én måned til (§ 5-1). En gjeldsforhandlingsperiode kan uansett aldri overstige ett år.

Det du ikke skal gjøre i perioden, er å betale enkeltkreditorer på si, ta opp kreditt uten å spørre, eller la være å svare på brev fra namsmannen. Det du bør gjøre, er å levere dokumentasjon raskt, si fra om endringer i inntekten og holde budsjettet du har lagt fram. Og betalingsanmerkningene styres av helt andre regler enn gjeldsordningsloven – de forsvinner ikke av at en forhandling er åpnet.