Gjeldsordning: den komplette guiden

Gjeldsordning er en ordning som fastsetter hva du skal betale kreditorene dine i en bestemt periode – normalt fem år – mot at resten av gjelden faller bort når perioden er over. Du søker hos namsmannen i kommunen der du bor. Søknaden er gebyrfri.

Grunnvilkåret står i gjeldsordningsloven § 1-3: du må være «varig ute av stand til å oppfylle dine forpliktelser». Loven setter ingen minstegjeld og ingen øvre grense. Det er forholdet mellom gjelden og betalingsevnen din som avgjør, ikke kronebeløpet.

I 2025 kom det inn 6 232 søknader om gjeldsordning til namsmannen. Det er om lag 1 700 flere enn året før, en økning på 37 prosent. Ordningen er altså ikke noe eksotisk unntak – den brukes av tusenvis av mennesker hvert år.

Kravet om å ha prøvd selv først er opphevet

Fram til 1. januar 2025 sto det i § 1-3 at gjeldsforhandling ikke kunne åpnes med mindre skyldneren «etter evne har forsøkt å komme frem til en gjeldsordning på egen hånd». Mange fikk søknaden avslått på dette punktet alene. Enda flere lot være å søke, fordi de trodde de først måtte gjennom en runde med hver eneste kreditor.

Den regelen finnes ikke lenger. Lov 25. juni 2024 nr. 56 opphevet andre og tredje ledd i § 1-3, med virkning fra 1. januar 2025. Paragrafen har i dag ett eneste ledd, og det handler utelukkende om at du må være varig ute av stand til å betale.

To ting består. Kommunen har fortsatt plikt til å bistå deg som forsøker å komme fram til en utenrettslig ordning, jf. § 1-5 og sosialtjenesteloven § 17. Og et møte med en økonomisk rådgiver i kommunen før du søker er fortsatt fornuftig, fordi rådgiveren ber om nøyaktig den samme dokumentasjonen som søknaden krever. Forskjellen er at det nå er et tilbud, ikke et vilkår.

Hvem kan få gjeldsordning?

Loven gjelder bare fysiske personer (§ 1-2). Et aksjeselskap kan ikke få gjeldsordning; for foretak finnes det andre ordninger i konkursloven.

Ut over grunnvilkåret om varig betalingsudyktighet er det § 1-4 som avgjør. Åpning skal nektes ved illojal gjeldsstiftelse, ved forsettlig eller grovt uaktsomt uriktige opplysninger til namsmyndighetene, og ved uavklarte økonomiske forhold som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjennomføringen. I tillegg skal åpning nektes dersom det «åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig». Merk ordet åpenbart: terskelen er høy, og det er ikke nok at noen synes det er urimelig at du slipper unna gjeld.

Har du gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet, er utgangspunktet at loven ikke gjelder for deg – men det finnes to unntak, og de er praktiske. Vi går gjennom alt dette i detalj i artikkelen om vilkårene og i artikkelen om næringsgjeld.

To som bor sammen og har felles husholdning kan søke sammen, forutsatt at de «i det vesentlige er ansvarlig for hverandres gjeld» (§ 2-1 fjerde ledd). Felles adresse holder altså ikke – det må være felles gjeldsansvar. Er boet ditt under konkursbehandling, kan gjeldsforhandling ikke åpnes, og åpnes det konkurs underveis, skal gjeldsordningssaken heves.

Avslag er ikke uvanlig. Namsmannen skal avslå søknaden når det finnes klart at vilkårene ikke er oppfylt, når du ikke medvirker etter evne til å opplyse saken, eller når du ikke selger det du er pålagt å selge (§ 2-6). Et avslag kan bringes inn for tingretten, og en rettet søknad kan sendes på nytt når forholdet er ordnet opp.

Slik går saken, steg for steg

1. Du sender søknad til namsmannen i bostedskommunen din, på departementets skjema, med opplysninger om inntekt, formue, gjeld og leveomkostninger – også for ektefelle eller samboer.
2. Namsmannen undersøker. Kontoret har både veiledningsplikt (§ 2-2) og undersøkelsesplikt (§ 2-3), og henter inn opplysninger fra registre og tredjepersoner.
3. Åpning eller avslag. Er det åpenbart at vilkårene er oppfylt, kan namsmannen selv åpne gjeldsforhandling. Ellers sendes saken til tingretten, som avgjør.
4. Åpningen kunngjøres i Brønnøysundregistrenes kunngjøringspublikasjon. Kreditorene får seks uker på å melde kravene sine.
5. Gjeldsforhandlingsperioden løper i fire måneder. Du får betalingsutsettelse, og et løpende utleggstrekk blir avløst av et sikringstrekk.
6. Du legger fram et forslag til frivillig gjeldsordning. Kreditorene får normalt tre uker på å svare.
7. Blir forslaget vedtatt, er ordningen i gang. Går det ikke, kan du begjære tvungen gjeldsordning, som stadfestes av tingretten.
8. Du betaler et fast beløp hver termin gjennom hele perioden.
9. Ved periodens slutt faller resten av gjelden bort – med noen unntak vi kommer tilbake til.

Her er en detalj som overrasker mange: femårsperioden regnes fra åpningen av gjeldsforhandlingene, ikke fra den dagen ordningen blir vedtatt (§ 5-2 første ledd, tilsvarende § 4-2 første ledd). De fire månedene med gjeldsforhandling spises altså av de fem årene.

Hvem som åpner saken, avhenger av hvor klar den er. Namsmannen – i loven kalt namsfogden – kan åpne selv når det er åpenbart at vilkårene er oppfylt. Ellers går saken til tingretten.

I praksis åpnes de fleste sakene av namsmannen. Kreditorene kan klage på en slik åpning innen én uke etter at varselet er sendt. Åpner tingretten uten vilkår, er avgjørelsen endelig.

De fire månedene gir deg pusterom

Åpningen utløser en betalingsutsettelse som varer gjeldsforhandlingsperioden ut (§ 3-4). I den perioden kan kreditorene verken kreve betaling, motregne, påberope forfallsklausuler, ta utlegg eller gå på kausjonisten din. Renter påløper, men forfaller ikke – med ett unntak: rentene på boliglånet innenfor omsetningsverdien pluss ti prosent skal betales underveis dersom du beholder boligen. Barnebidrag er også unntatt fra utsettelsen. Et løpende utleggstrekk blir avløst av et sikringstrekk, og utleggspant faller bort.

Til gjengjeld får du plikter (§ 3-5). Du skal avsette all inntekt ut over nødvendig underhold, si opp avtaler du ikke trenger, og du kan verken selge, pantsette eller stifte ny gjeld uten namsmannens samtykke. Samtykke til ny gjeld gis bare til refinansiering, boligformål eller strengt nødvendige varer og tjenester. Mer om denne fasen i artikkelen om gjeldsforhandlingsperioden.

Seksukersfristen for kreditorene har en tann i seg som er verdt å kjenne til: krav fra finansforetak og krav som drives inn av inkassoforetak, og som ikke allerede er kjent for namsmannen, faller bort dersom de ikke meldes innen fristen (§ 3-2 tredje ledd). Det gjelder likevel ikke dersom du selv forsettlig eller grovt uaktsomt har unnlatt å opplyse om kravet – og bortfallet omfatter ikke panterett innenfor pantegjenstandens verdi.

Frivillig avtale eller dom fra tingretten

Loven kjenner to former. En frivillig gjeldsordning er en avtale du inngår med alle de berørte kreditorene. En tvungen gjeldsordning er en kjennelse fra tingretten som binder kreditorene enten de vil eller ikke.

Du må alltid prøve den frivillige veien først. Kommer du ikke i mål, kan du begjære tvungen ordning, og begjæringen må være hos namsmannen før gjeldsforhandlingsperioden er ute. Da forlenges perioden automatisk med to måneder.

De aller fleste ordninger blir frivillige. En viktig grunn er at taushet fra en kreditor regnes som ja: kreditorer med krav på annet enn bøter «anses for å ha godtatt forslaget dersom de ikke motsetter seg det innen fristen» (§ 4-12). Sier de nei, skal de oppgi grunnen – de «skal ikke uten grunn motsette seg» forslaget. Forskjellene er utdypet i artikkelen om frivillig og tvungen ordning.

Slik blir økonomien: livsopphold, bolig og bil

Under ordningen beholder du så mye av inntekten din som «med rimelighet trengs» til underhold av deg og dem du forsørger (§ 4-3). Resten går til kreditorene. Hva som er rimelig, bestemmes i praksis av den samme forskriften som gjelder ved utleggstrekk.

Boutgifter kommer i tillegg til satsen. Husleie, betjening av boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, nødvendig vedlikehold og felleskostnader regnes som boutgifter. Men strøm, oppvarming og innboforsikring gjør det ikke – de skal dekkes av livsoppholdssatsen. Barnehage og skolefritidsordning kommer også utenom. Du kan regne på din egen situasjon i livsoppholdskalkulatoren, og lese om hverdagen på satsen i artikkelen om økonomien under ordningen.

Eier du bolig, har du plikt til å selge bare dersom begge disse er oppfylt: salget gir kreditorene best dekning, og boligen overstiger husstandens rimelige behov (§ 4-4). Loven setter verken kvadratmetergrense eller kronegrense – det er en skjønnsmessig vurdering. Beholder du boligen, løper boliglånet innenfor omsetningsverdien med tillegg av ti prosent videre med avtalt rente, men uten avdrag. Hovedstolen består og skal betjenes videre etterpå. Dette er temaet i artikkelen om å beholde boligen.

Bil, verktøy og andre hjelpemidler du trenger til yrke, utdanning «eller av andre velferdsmessige grunner» beholder du innenfor en samlet verdi som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp (§ 4-5 bokstav c). Grensen gjelder alle slike gjenstander til sammen, ikke per gjenstand. Er du eller noen i husstanden syk eller ufør, kan verdigrensen settes helt til side i særlige tilfeller.

All gjeld er med – men ikke all gjeld blir borte

Utgangspunktet i § 4-8 er at gjeldsordningen omfatter alt du skylder. Her er det lurt å skille mellom to helt forskjellige ting, som blandes systematisk på nettet:

Krav som holdes utenfor ordningen. Dette er en kort liste. Skatte- og avgiftskrav som oppstår etter åpningstidspunktet er unntatt (§ 4-8 bokstav c). Det samme er gjeld du stifter i gjeldsforhandlingsperioden med namsmannens samtykke, og løpende utgifter framover – husleie og strøm er ikke gjeld i lovens forstand, men noe du betaler av livsoppholdsbeløpet.

Krav som er med i ordningen, men skal ha full dekning. Barnebidrag og ektefellebidrag, straffebøter og erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling er med i gjeldsordningen – men de skal som hovedregel dekkes fullt ut, og blir derfor ikke ettergitt. Alle tre har unntaksregler knyttet til hvor gammelt kravet er. Vi går gjennom dem i artikkelen om krav som må dekkes fullt ut.

Nekter en kreditor som kan kreve full dekning å gå med på en nedsettelse, og det ikke er mulig å oppfylle kravene i paragrafen, kan gjeldsordning ikke oppnås (§ 4-8 andre ledd). Det er den vanligste harde stoppen i saker som ellers ville gått greit.

Fem år er hovedregelen, ikke en garanti

For tvungen gjeldsordning sier § 5-2 at perioden «skal være på fem år». For frivillig ordning sier § 4-2 at den «normalt» skal være fem år. Annen lengde krever tungtveiende grunner. Mer enn åtte år kan bare stadfestes «i helt særegne tilfeller», og perioden kan uansett ikke overstige ti år.

Hva det koster og hvor lang tid det tar

Selve søknaden er gratis. Rettsgebyrloven har ingen gebyrbestemmelse for søknad om gjeldsforhandling eller for namsmannens behandling av saken. Skal du klage til tingretten i en sak etter gjeldsordningsloven, betales ett rettsgebyr – 1 345 kroner i 2026. Oppnevner namsmannen en medhjelper til å veilede deg, dekkes godtgjørelsen av det offentlige, ikke av deg.

Tid må du derimot regne med. Ved utgangen av 2025 tok det i snitt 107 dager før namsmannen tok den første beslutningen i en gjeldsordningssak. Målet er 90 dager, og andelen saker innenfor målet falt fra 86 prosent i 2024 til 73 prosent i 2025. Politidirektoratet peker selv på søknadsveksten og på flere lovendringer som årsak, og skriver at saksbehandlingstiden trolig vil stige videre.

Legg så til fire måneders gjeldsforhandlingsperiode, og eventuelt to måneders forlengelse dersom tvungen ordning begjæres. Fra du sender søknaden til ordningen er på plass, går det i praksis ofte et helt år. Til gjengjeld begynner femårsperioden å løpe allerede ved åpningen.

Når ordningen er over

Har du oppfylt en tvungen gjeldsordning, skal du ved periodens utløp være fri for den gjelden ordningen omfattet – bortsett fra boliglån innenfor omsetningsverdien pluss ti prosent og annet pant innenfor pantegjenstandens verdi (§ 5-2 fjerde ledd). Ved en frivillig ordning følger gjeldsfriheten av det vedtatte forslaget. Panteheftelser som faller bort, sørger namsmannen for å få avlyst i registrene.

Helt i mål er du likevel ikke med det samme. En kreditor kan begjære ordningen opphevet ved uredelighet eller grov tilsidesettelse av pliktene inntil ett år etter at perioden er ute, og krav som aldri ble meldt, faller først bort ved periodens utløp – tidligst ett år etter at ordningen ble vedtatt. Blir økonomien din vesentlig dårligere underveis, kan du be om endring av ordningen. Blir den vesentlig bedre, har du plikt til å si fra.

Klarer du ikke ordningen, er ikke døren stengt for godt. Ny gjeldsordning etter en opphevet ordning krever at endrede omstendigheter gjør det sannsynlig at en ny ordning blir gjennomført. Etter en fullført ordning gjelder en femårskarens som kan fravikes i særlige tilfeller. Begge deler står i § 1-4 tredje ledd.

Vet du ikke hvilket kontor som er ditt, finner du det i oversikten over namsmannen i alle kommuner.