Slik søker du gjeldsordning

Du søker hos namsmannen i den kommunen du er registrert bosatt i. Søknaden skrives på et skjema fastsatt av departementet, og den er gebyrfri. Du trenger ikke advokat, og du trenger ikke lenger å ha forsøkt å ordne opp med kreditorene på egen hånd – det vilkåret ble opphevet 1. januar 2025.

Det som faktisk tar tid, er dokumentasjonen. Namsmannen skal kunne regne ut hva du tjener, hva du eier, hva du skylder og hva du trenger å leve for, og det klarer kontoret ikke uten papirer fra deg. Jo mer komplett bunken er når du leverer, desto raskere går saken – og saksbehandlingstiden er allerede lang nok.

Samle dette før du begynner

Listen under er den samme som en økonomisk rådgiver i kommunen ville bedt om, og den dekker det § 2-1 krever av opplysninger:

1. Inntekt. Lønnsslipper og utbetalinger fra Nav for de siste tre månedene.
2. Skattemeldinger for de tre siste årene.
3. Alle bankkontoer med saldo, samt fond, aksjer og spareordninger.
4. Boutgifter. Husleiekontrakt eller nedbetalingsplan for boliglånet, kommunale avgifter, felleskostnader, boligforsikring.
5. Gjeldsoversikt. Utskrift fra Gjeldsregisteret, saldoforespørsler fra långiverne og de siste kravbrevene fra inkassoselskapene.
6. Faste utgifter som forsikringer, barnehage, skolefritidsordning, helseutgifter og eventuell bidragsavtale.
7. Opplysninger om ektefelle eller samboer. Loven krever det samme settet opplysninger for den du bor sammen med.

Skjemaet: hva du faktisk skal fylle ut

Kravene til innholdet står i § 2-1 andre ledd. Søknaden skal inneholde opplysninger om inntektene dine, formuen, gjelden, leveomkostningene «og annet som kan være av betydning for saken» – og de samme opplysningene for ektefelle eller samboer. Skjemaet er fastsatt av departementet, og du finner det hos namsmannen eller i oversikten over offisielle skjemaer.

To råd om utfyllingen. Ta med gjeld du er usikker på. Et krav du glemmer å nevne, faller ikke nødvendigvis bort – har du «forsettlig eller grovt uaktsomt» unnlatt å opplyse om det, består det fullt ut. Og ikke pynt på tallene. Feilaktige eller villedende opplysninger gitt forsettlig eller grovt uaktsomt er en selvstendig grunn til å nekte åpning etter § 1-4.

Erklæringen om taushetsplikt

Sammen med søknaden må du avgi en skriftlig erklæring om at namsmyndighetene kan hente inn opplysninger om deg uten hinder av taushetsplikt hos dem som har dem – banker, inkassoselskaper, Skatteetaten, Nav (§ 2-1 tredje ledd). Erklæringen kan avgis elektronisk.

Dette er ikke en formalitet du kan hoppe over. Uten fritaket kommer namsmannen ikke videre, og manglende medvirkning til å opplyse saken er i seg selv en avslagsgrunn etter § 2-6 bokstav b.

Hvor og hvordan du leverer

Søknaden fremsettes for namsmannen – i loven kalt namsfogden – for den kommunen der du bor. Vet du ikke hvilket kontor det er, slår du opp kommunen din i kontaktregisteret. Kongen kan bestemme at søknader fra flere namsfogddistrikter i samme politidistrikt samles hos ett kontor, så adressen er ikke alltid den nærmeste politistasjonen.

Bor du i utlandet, eller har du fortrolig adresse i Folkeregisteret, sender du søknaden til det kontoret Kongen har pekt ut for disse sakene. Spør namsmannen der du sist var bosatt hvis du er i tvil.

Hva namsmannen gjør med søknaden

Kontoret har to plikter overfor deg. Veiledningsplikten i § 2-2 sier at namsmannen skal sørge for at du får den veiledningen du trenger for å gjennomføre gjeldsforhandlingen og utforme et lovlig forslag – og «forsikre seg om at skyldneren har forstått hvordan den foreslåtte gjeldsordningen skal gjennomføres». Undersøkelsesplikten i § 2-3 sier at namsmannen skal sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst, kontrollere opplysningene dine, hente inn opplysninger om tinglyste heftelser og innhente opplysninger fra tredjepersoner.

Namsmannen kan også oppnevne en medhjelper som veileder deg gjennom saken. Godtgjørelsen til medhjelperen dekkes av det offentlige, ikke av deg.

Så kommer avgjørelsen. Er det åpenbart at vilkårene er oppfylt, kan namsmannen åpne gjeldsforhandling selv. Er det tvil, sendes saken til tingretten for kommunen der du bor – og saken skal da være så godt forberedt at gjeldsforhandlingen kan gjennomføres på fire måneder.

Én ting kan komme før åpningen: salg. Finner namsmannen det åpenbart at du må selge bolig eller andre eiendeler, og at salget bør skje før åpning, skal namsmannen treffe beslutning om det (§ 2-5). Det samme gjelder verdsettingen av bolig du skal beholde, dersom det er nødvendig for å rekke firemånedersfristen.

Hvor lang tid tar det?

Ved utgangen av 2025 gikk det i snitt 107 dager før namsmannen tok den første beslutningen i en gjeldsordningssak. Målet er 90 dager, og andelen saker innenfor målet falt fra 86 prosent i 2024 til 73 prosent i 2025. Politidirektoratet skriver selv at saksbehandlingstiden trolig vil stige videre, og peker på at det kom inn 6 232 søknader i 2025 – 37 prosent flere enn året før.

Legg til fire måneders gjeldsforhandlingsperiode etter åpningen, og eventuelt to måneders forlengelse dersom tvungen ordning må begjæres. Regn med at det går et godt stykke over et halvår fra du sender søknaden til ordningen er i havn. Til gjengjeld begynner femårsperioden å løpe allerede fra åpningen.

Fem ting som forsinker søknaden

Namsmannen kan ikke åpne gjeldsforhandling før saken er godt nok opplyst. Disse fem sender saken i kø:

• Manglende saldo på gamle krav. Et inkassokrav fra 2019 uten oppdatert saldo må namsmannen etterspørre selv. Be om saldoforespørsel fra hvert selskap før du sender.
• Uleverte skattemeldinger. Har du ikke levert for ett eller flere år, er inntekten din formelt uavklart – og uavklarte økonomiske forhold er en selvstendig avslagsgrunn.
• Et enkeltpersonforetak som ikke er slettet. Så lenge foretaket er i drift, er hovedregelen at loven ikke gjelder for deg.
• Uenighet om et krav. Er en vesentlig del av gjelden omtvistet, kan retten nekte å stadfeste en tvungen ordning fordi det ikke er grunnlag for å vurdere forslaget. Avklar tvisten først der du kan.
• Bolig eller bil som opplagt må selges. Namsmannen kan kreve salget gjennomført før åpning. Er du forberedt på det, går saken raskere.

Er du usikker på om du i det hele tatt oppfyller kravene, gir gjennomgangen av vilkårene deg svaret før du bruker uker på papirarbeid.

Hvis søknaden blir avslått

Namsmannen skal avslå i tre tilfeller etter § 2-6: når det finnes klart at vilkårene i §§ 1-2 til 1-4 ikke er oppfylt, når du ikke medvirker etter evne til sakens opplysning, og når du ikke innen rimelig tid selger eller medvirker til et salg du er pålagt etter § 2-5.

Et avslag kan bringes inn for tingretten. Klage til tingretten i saker etter gjeldsordningsloven koster ett rettsgebyr, 1 345 kroner i 2026. Andre gebyrer i namssaker finner du i gebyrkalkulatoren.

I mange tilfeller er likevel den enklere veien å rette opp det som manglet – skaffe dokumentasjonen, slette foretaket, levere skattemeldingene, avklare tvisten – og sende ny søknad. Loven setter ingen karenstid etter et avslag. Har namsmannen avslått fordi saken ikke var godt nok opplyst, er en ny og komplett søknad ofte raskere enn en klagerunde gjennom tingretten.

Én advarsel til slutt: den som «forsettlig eller grovt uaktsomt uten grunn innleder en sak om gjeldsordning», plikter etter § 7-4 å erstatte det offentliges og kreditorenes omkostninger. Det rammer ikke den som søker i god tro og får nei – det rammer den som setter i gang en sak vedkommende vet ikke har noe for seg.