Slik beregner namsmannen utleggstrekket ditt

Namsmannen tar utgangspunkt i det du faktisk får utbetalt i måneden. Fra dette trekkes livsoppholdssatsen for husstanden din, og deretter de boutgiftene som regnes som rimelige. Det som står igjen, er det kreditorene kan få. Kravets størrelse, hvor gammelt det er, eller hvor mange purringer du har fått, endrer ikke dette regnestykket – det avgjør bare hvor lenge trekket varer.

Denne artikkelen tar for seg selve utregningen. Vil du ha det store bildet av hva et lønnstrekk er og hvordan det settes i verk, ligger det i artikkelen om trekk i lønn. Selve beløpene, med samværstillegg og bakgrunnen for justeringen, finner du i oversikten over livsoppholdsatsene.

Grunnlaget er nettoinntekt, ikke bruttolønn

Dette er det første folk regner feil. Loven bruker uttrykket «etter fradrag av forskuddstrekk», og det betyr lønnen slik den ser ut når skatten er trukket fra – det tallet som står nederst på lønnsslippen og som havner på kontoen din.

Namsmannen – i loven kalt namsfogden – har altså ikke lov til å regne på bruttolønn. Men «lønn» er et videre begrep enn grunnlønnen. Med i inntektsgrunnlaget skal også:

• Feriepenger. De er ikke fredet. Det er skattetrekket som er redusert i feriepengene, ikke utleggstrekket.
• Overtid og provisjon, men bare når inntekten er noenlunde fast. Enkeltstående overtidsvakter skal normalt ikke blåse opp grunnlaget.
• Bonus, selv om den utbetales bare én eller to ganger i året.
• Trygd og pensjon, som behandles etter de samme reglene. Detaljene står i artikkelen om trekk i trygd og pensjon.
• Barnetrygden, som ikke kan tas i trekk direkte, men som likevel legges til på inntektssiden i beregningen.

Utenfor holdes skattefrie utgiftsgodtgjørelser etter statens satser for reise og kost, grunnstønad og hjelpestønad, tilleggsstønad til arbeidsrettede tiltak og engangsstønad ved fødsel. Kapitalinntekter er som hovedregel heller ikke trekkbare – der må kreditor eventuelt ta pant i formuen i stedet. Reglene for feriepenger, bonus og overtid er verdt en egen titt hvis inntekten din svinger mye.

Er du selvstendig næringsdrivende, gjelder ikke denne modellen. Da er taket 20 prosent av bruttogodtgjørelsen, med mindre du selv samtykker til mer. Det står nærmere i artikkelen om trekk hos selvstendig næringsdrivende.

Trinn to: livsoppholdssatsen for husstanden

Satsene er fastsatt i forskrift, og de gjeldende beløpene kom 1. juli 2026. De skal dekke alminnelige forbruksutgifter: mat, klær, hygiene, telefon, kollektivtransport – og, som mange blir overrasket over, strøm.

To voksne med hver sin inntekt får 9 644 kr hver – ikke 19 288 kr til deling. Satsen på 19 288 kr brukes bare når skyldneren forsørger den andre.

Fra og med person nummer fire i husstanden gjøres et stordriftsfradrag på 20 prosent, og fradraget tas i tillegget for de yngste barna. Telleren er personer, ikke barn: to voksne og to barn er fire personer, og fradraget slår altså inn allerede der. Barnetillegget dekker heller ikke barnehage og SFO – de utgiftene må vurderes særskilt.

Trinn tre: boutgiftene – og fellen i dem

Boutgiftene kommer i tillegg til satsen og skal regnes konkret. Forskriften sier uttrykkelig hva som teller med, og hva som ikke gjør det.

Namsmannen tar bare hensyn til rimelige boutgifter. Hva som er rimelig, måles mot hvor mange som bor i husstanden og hva boliger koster der du bor. Bor du alene i en stor bolig med høye kostnader, kan namsmannen legge til grunn en lavere boutgift enn den du faktisk har. Grensedragningen er behandlet i artikkelen om boutgifter i trekkberegningen.

Eksempel: enslig uten barn

Eksempel: familie med to barn

Blir svaret null eller negativt, kan namsmannen ikke nedlegge trekk. Hva som skjer da, står i artikkelen om når inntekten er for lav til trekk.

Når begge i husstanden har inntekt

Har du ektefelle eller etablert samboer med egen inntekt, trekkes den inn i vurderingen. Høyesterett har lagt til grunn at «husstand» i dekningsloven omfatter samboer, og innkrevingsmyndighetene likestiller i utgangspunktet etablerte samboerskap med ekteskap. Rettesnoren for «etablert» er gjerne over to år sammen eller felles barn.

Utgangspunktet i den maskinelle beregningen er at skyldneren bærer halvparten av husstandens samlede utgifter, og at halvparten av husstandens samlede inntekt regnes som skyldnerens. Konsekvensen er at en ektefelle med god inntekt indirekte er med på å betjene din særgjeld. Det oppleves urimelig av mange, men det er den etablerte praksisen.

Motstykket er at ektefellens egen gjeldsbetjening normalt skal komme til fradrag, i alle fall når gjelden dekker husstandens nødvendige underholdsutgifter. Bor du i bofellesskap med noen du ikke har forsørgelsesplikt for, er de ikke husstand, og inntekten deres skal ikke med.

Satsene er veiledende – de kan fravikes begge veier

Forskriften sier at satsene «skal anvendes ved den skjønnsmessige vurderingen», men at de kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs til underhold. Et avvik skal alltid begrunnes.

Typiske grunner til å sette av mer enn satsen:

1. Sykdomsutgifter. Som utgangspunkt settes det av opp til egenandelstaket, mot dokumentasjon.
2. Nødvendig bil eller lang reisevei til jobb. Satsen dekker bare alminnelig kollektivtransport.
3. Unormalt høye strømutgifter. Strøm er ikke boutgift, men et dokumentert behov kan tas gjennom skjønnet – for eksempel i en eldre, dårlig isolert bolig.
4. Barnepass. Barnehage og SFO ligger utenfor barnetillegget og må vurderes for seg.

Skal du be om et slikt avvik, må du dokumentere det. Hvordan du går fram, står i artikkelen om å få trekket endret.

Slik kontrollerer du beregningen i brevet

Sammen med beslutningen får du en trekkberegning. Den er bygd opp akkurat som regnestykket over, og den er verdt å lese linje for linje. Tre feil går igjen:

1. Feil sivilstand. Står du oppført som gift eller samboende når du bor alene, ligger satsen din 1 744 kr for lavt hver måned – og trekket tilsvarende for høyt.
2. Barn som har hatt bursdag. Et barn som fyller 11 eller 15, flytter opp et trinn i tabellen. Beregningen oppdateres ikke av seg selv.
3. Boutgifter på feil side av streken. Kommunale avgifter og felleskostnader skal med. Er de utelatt fordi noen har tenkt på dem som strøm og oppvarming, blir trekket for høyt.

Namsmannen bygger på de opplysningene som finnes, og har du ikke svart på foreleggelsen, er de gjerne hentet fra offentlige registre. Da er sannsynligheten for avvik større, ikke mindre.

Hvor mye er for mye?

Det finnes ingen lovfestet maksprosent for utleggstrekk. Rettspraksis er likevel tilbakeholden med å godta trekk i hele nettolønnen, selv når ektefellens inntekt i teorien dekker husstandens underhold – hovedregelen er at skyldneren skal beholde noe til eget underhold. Innkrevingsmyndigheten opererer i tillegg med en intern retningslinje om at utleggstrekk og forskuddstrekk til sammen ikke bør overstige 80 prosent av utbetalingen. Det er en arbeidsregel, ikke en rettighet du kan påberope deg som en lovbestemmelse.

Trekket kan fastsettes som et kronebeløp, som en prosent av inntekten, eller som en kombinasjon – og det kan fastsettes slik at størrelsen endres på et bestemt senere tidspunkt. Har du to arbeidsgivere, får begge hvert sitt trekkpålegg, men det er fortsatt ett trekk med felles prioritetsrekkefølge. Det er forklart i artikkelen om samordning av flere kreditorer.

Vil du sjekke om beregningen i brevet ditt stemmer, kan du legge inn tallene dine i livsoppholdskalkulatoren og sammenligne. Er avviket stort, er det som regel én av tre ting: feil sivilstand, feil alder på et barn, eller en boutgift som er lagt inn på feil side av streken.