Utlegg i bankkonto – kan de tømme kontoen?

Kortet blir avvist i butikken, og nettbanken viser at pengene er sperret. Det er en av de mest brutale måtene å oppdage at det er tatt utlegg på. Men loven setter en grense: kontoen kan ikke tømmes så lenge du trenger pengene til å leve fram til neste inntekt.

Legg merke til hva vernet er knyttet til: underhold fram til neste inntekt. Ikke et fast kronebeløp, ikke en prosentsats, og ikke pengene i seg selv. Har du barn å forsørge, skal det telle med.

Slik tar namsmannen utlegg i en konto

Et bankinnskudd er juridisk sett et pengekrav du har mot banken. Namsmannen – i loven kalt namsfogden – tar utlegg i det ved å underrette banken og forby banken å betale til deg. Fra det øyeblikket disponerer ikke du beløpet lenger, og banken skal gjøre opp til namsmannen i stedet.

At namsmannen fant kontoen, er ikke tilfeldig. I utleggssaker har namsmannen plikt til av eget tiltak, i rimelig utstrekning, å undersøke om du har formuesgoder eller inntekter det kan tas utlegg i. Registersøk mot bank, kjøretøy, grunnbok og verdipapirer er en del av det. Hvordan saken kom hit, står i gjennomgangen av utleggsforretningen steg for steg.

Lønnen som nettopp kom inn

Dette er det praktiske spørsmålet for de fleste: lønnen kom inn på torsdag, utlegget ble tatt på fredag. Hva gjelder?

Loven har et eget vern her. Det skal aldri tas utleggspant i lønn eller tilsvarende ytelser umiddelbart i forbindelse med utbetalingen. Poenget er at kreditorene ikke skal kunne komme seg rundt reglene om utleggstrekk ved å stå og vente på utbetalingsdagen. Lønn skal tas som trekk, med livsoppholdsberegning – ikke som et napp i kontoen.

I tillegg gjelder beslagsfriheten i § 2-5 for det som ligger igjen: den delen av saldoen du trenger til mat, transport, regninger og husleie fram til neste utbetaling, skal stå igjen. Er du usikker på hvor mye det utgjør i ditt tilfelle, gir livsoppholdskalkulatoren et brukbart utgangspunkt, selv om den er laget for trekkberegning.

Hvorfor konto og lønn behandles ulikt

Løpende lønn og penger på konto er to forskjellige ting i lovens system, og det forklarer mye av forvirringen.

Reglene om trekk i lønn er behandlet i artikkelen om trekk i lønn, og satsene i oversikten over livsoppholdssatser.

Trygd, pensjon og barnetrygd på konto

Trygd og pensjon er likestilt med lønn i dekningsloven. Det betyr at også en trygdeutbetaling er vernet mot å bli tatt som pant i det øyeblikket den kommer inn – den skal i tilfelle tas som trekk, med livsoppholdsberegning. At ytelsen kommer fra det offentlige, gjør den derimot ikke urørlig i seg selv; vernet ligger i beregningen, ikke i ytelsens navn. Dette er utdypet i artikkelen om utleggstrekk i trygd og pensjon.

Barnetrygd er et hyppig spørsmål, og svaret er mindre klart enn folk håper. Vi har ikke funnet noen bestemmelse som gjør barnetrygd generelt beslagsfri. Det som derimot står i loven, er at det skal tas hensyn til forsørgelsesplikten din når namsmannen regner ut hvor mye av saldoen du trenger. Barn i husstanden teller altså med i vurderingen. Opplys om dem, og opplys om hva utgiftene faktisk er.

Sparepengene er mer utsatt

Her må vi være ærlige. Vernet i § 2-5 dekker det du trenger fram til neste inntekt. Det dekker ikke en oppsparing. Står det 60 000 kroner på en sparekonto, er ikke de pengene beslagsfrie fordi de var tenkt til tannlege, bilreparasjon eller depositum – de er et formuesgode som kan tas.

Det samme gjelder fondsandeler og aksjer, som har sine egne regler for hvordan utlegget gjennomføres. Se artikkelen om utlegg i aksjer, fond og kryptovaluta.

Hva du gjør hvis kontoen er sperret

1. Ring namsmannen samme dag. Det er namsmannen som har lagt ned utlegget, ikke banken, og det er namsmannen som kan frigi beløp. Banken kan ikke overprøve utlegget.
2. Forklar hva pengene er. Er det lønn som nettopp kom inn? Er det penger som skal dekke husleie som forfaller om fem dager? Er det andres penger? Namsmannen skal ta hensyn til underholdsplikten din.
3. Dokumenter. Lønnsslipp, husleiekontrakt, faste trekk, regninger med forfallsdato, antall personer i husstanden. Jo mer konkret, jo lettere er det å få frigitt riktig beløp.
4. Be om skriftlig svar, og be samtidig om gjenpart av namsboken. Alle som berøres av utlegget har rett til det.
5. Klag hvis du ikke får medhold. Klagen settes fram for namsmannen, som skal omgjøre selv hvis den er berettiget, og ellers sende den videre til tingretten.

Når beslagsfriheten kan settes til side

Vernet i § 2-5 er ikke absolutt. For tre typer krav kan reglene fravikes i den utstrekning det finnes rimelig: erstatning eller oppreisning for skade du har voldt forsettlig eller grovt uaktsomt, krav som bygger på lovbestemt forsørgelsesplikt – altså barnebidrag – og krav på skatt og offentlig avgift. Er det skatteoppgjøret eller bidraget som drives inn, står du altså svakere enn overfor et inkassokrav.

Deler du konto med noen andre, er utgangspunktet at namsmannen forholder seg til den som står som kontohaver. Er pengene helt eller delvis en annens, må det sannsynliggjøres. Mer om det i artikkelen om ektefellens og samboerens eiendeler.

Frister du bør kjenne

Mener du at namsmannen burde tatt utlegget i noe annet enn kontoen – i lønn, eller i en gjenstand du klarer deg uten – er dette klage over valg av utleggsgjenstand, og den fristen er én måned fra du ble underrettet om utlegget. Det er unntaket fra hovedregelen, som ellers er at du kan klage så lenge saken ikke er avsluttet.

Gjelder klagen at beslagsfrie penger er tatt, er det ikke et spørsmål om valg av gjenstand, men om lovligheten av selve beslaget – og det haster uansett, fordi pengene skal videre til kreditoren. Ta kontakt med en gang. Full oversikt over hva som er fredet, finner du i artikkelen om beslagsfriheten.