Utlegg i aksjer, fond og kryptovaluta

Ja, sparepengene i aksjer og fond kan tas. Utgangspunktet i dekningsloven § 2-2 er at kreditorene har rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører deg og som kan selges, leies ut eller på annen måte gjøres om i penger. Verdipapirer treffer den beskrivelsen presist: de er lette å verdsette, lette å selge og lette å finne.

Det siste er poenget. En sofa må noen se. En aksjepost står i et register.

Derfor finner namsmannen verdipapirene dine

Namsmannen – i loven kalt namsfogden – har en selvstendig undersøkelsesplikt i utleggssaker. Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3 fjerde ledd sier at namsmannen «av eget tiltak i rimelig utstrekning» skal undersøke om du har formuesgoder eller lønnsinntekter det kan tas utlegg i. Det er denne bestemmelsen som gir hjemmel for oppslag i grunnboken, Løsøreregisteret, motorvognregisteret – og i verdipapirsentralen.

I tillegg kan namsmannen pålegge deg og tredjepersoner å gi opplysninger og legge fram bevis, jf. § 5-7. Overfor privatpersoner utenfor næring er den plikten avgrenset til krav du har mot dem og eiendeler av dine som de har hatt hånd om, men den gjelder uten hinder av taushetsplikt.

Har du fått en foreleggelse med uttalefrist, er det der du kan si noe om hva utlegget bør tas i. Sier du ingenting, velger namsmannen selv.

Slik tas utlegget i aksjer og fondsandeler

Selve utleggspantet stiftes ved at namsmannen fører inn i namsboken at det er tatt utlegg i bestemte formuesgoder for kravet med sakskostnader. Panteretten oppstår i det øyeblikket. Deretter må den sikres rettsvern, og det skjer på ulike måter etter hva papiret er:

1. Finansielle instrumenter i en verdipapirsentral. Namsmannen registrerer omgående at bare namsmannen kan disponere kontoen. Du får da ikke solgt, flyttet eller pantsatt beholdningen.
2. Aksjer utenfor verdipapirsentral. Namsmannen underretter selskapet og forbyr det å betale eller yte noe til deg – utbytte inkludert.
3. Fysiske verdipapirer. De tas i forvaring.

Reglene står i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-19. Legg merke til at utlegget stanser rådigheten din umiddelbart, i motsetning til et utleggspant i bolig, der du fortsatt bor og lever som før.

Fra pant til salg: kapittel 10

Utleggspantet er bare sikkerhet. Skal papirene faktisk selges, må kreditoren begjære tvangsdekning, og for verdipapirer skjer det etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10, som heter «Tvangsdekning i finansielle instrumenter, pengekrav m m». Kapitlet gjelder pant i formuesgoder som verken er løsøre eller realregistrert.

Fristen er kort. Er utlegget stiftet av namsmyndighetene, kan dekning begjæres uten nytt varsel, men ikke før to uker etter at underretningen om utlegget ble sendt deg. Er tvangsgrunnlaget en dom, må dommen i tillegg være rettskraftig.

Gebyrene ligger på et annet nivå enn ved en vanlig utleggsbegjæring. Selve begjæringen om tvangsdekning etter kapittel 10 koster 2,1 ganger rettsgebyret, altså 2 824 kroner i 2026, og det påløper ett rettsgebyr til – 1 345 kroner – når dekningen gjennomføres. Kostnadene legges til kravet. Til sammenligning koster selve utleggsbegjæringen 928 kroner.

Aksjesparekonto, fondskonto og pensjonssparing

En aksjesparekonto er en beholdning av aksjer og fondsandeler, og verdiene der er formuesgoder på linje med andre verdipapirer. Det samme gjelder ordinære fondsandeler. Skattereglene rundt kontoformen har ingen betydning for kreditorene.

Sparing som er bygget på en livsforsikringsavtale står i en annen stilling. Forsikringsavtaleloven § 16-1 første ledd sier at retten etter forsikringsavtalen ikke kan tjene til gjeldsdekning før forsikringstilfellet er inntruffet. Det er et reelt kreditorvern, og det er forklart nærmere i artikkelen om arv, forsikringsutbetaling og erstatning. Er du i tvil om hvilken kategori spareproduktet ditt hører i, spør leverandøren om det er en forsikringsavtale eller ikke – det er det spørsmålet som avgjør.

Kryptovaluta: ingen egen regel, men ikke fredet

Verken tvangsfullbyrdelsesloven eller dekningsloven nevner kryptovaluta. Det betyr ikke at bitcoin er unntatt. Hovedregelen i dekningsloven § 2-2 fanger opp alt som kan omgjøres i penger, og beslagsfriheten i §§ 2-3 flg. verner klær, vanlig innbo, yrkesredskaper og lignende – ikke sparing.

Den praktiske forskjellen ligger et annet sted: namsmannen finner ikke krypto i et norsk register. Ligger beholdningen hos en børs, kan namsmannen bruke opplysningsplikten overfor tredjeperson. Ligger den i en lommebok bare du har nøkkelen til, er namsmannen avhengig av at du oppgir den. Å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger til Innkrevingsmyndigheten er straffbart, med bot eller fengsel inntil to år.

Skal det tas dekning i noe som ikke passer inn i de vanlige kategoriene, er det § 10-14 som gjelder: namsmannen forelegger dekningsalternativene for partene og bestemmer så hvordan dekningen skal skje – salg, utleie, anvisning av en fordring til innkreving, eller auksjon etter reglene i kapittel 8.

Handlingsrommet ditt

Du kan ikke velge bort utlegget, men du kan påvirke hva det tas i. To ting er verdt å vite:

Namsmannen skal ikke ta utlegg i omtvistede eller usikre krav, i deler av et formuesgode eller i noe det blir vanskelig å søke dekning i, dersom det finnes andre formuesgoder som gir tilfredsstillende utlegg (§ 7-14). Har du både en aksjepost og en bolig med romslig friverdi, er det et argument for hvor utlegget bør legges.

Og er du uenig i valget, kan du klage – men her gjelder en av de få faste fristene i utleggssaker: klage over valg av utleggsgjenstand må settes fram senest én måned etter at du ble underrettet om utlegget. Klagen leveres til namsmannen, ikke direkte til tingretten. Er det derimot penger på konto det handler om, er det andre regler som gjelder, og de er beskrevet i artikkelen om utlegg i bankkonto. Grensene for hva som er fredet uansett, finner du i oversikten over beslagsfriheten.

Digitale eiendeler følger samme hovedregel, men er vanskeligere å få tak i rent praktisk. Se kan namsmannen ta kryptovalutaen din?.