Gjeldsregisteret og kredittsperre

En helt ajour kredittkortgjeld står i gjeldsregisteret og gir ingen anmerkning. Et misligholdt krav på 2 000 kroner gir anmerkning uten å stå i gjeldsregisteret. De to tingene blandes systematisk, også av folk som jobber med gjeld til daglig.

Gjeldsregisteret bygger på gjeldsinformasjonsloven fra 2017. Betalingsanmerkninger hører til kredittopplysningsloven, og er behandlet i egen artikkel om betalingsanmerkninger.

Hva som faktisk står der

Loven definerer en gjeldsopplysning som opplysning om en enkeltpersons gjeld eller ubenyttet kredittramme «som ikke er sikret ved registrert panterett i formuesgode som tilhører vedkommende». Med andre ord: usikret gjeld.

• Forbrukslån og andre lån uten sikkerhet.
• Kredittkortgjeld – både det du skylder og kredittrammen du ikke har brukt.
• Handlekontoer og annen rammekreditt.

Boliglån, billån med salgspant og annen pantesikret gjeld står ikke der. Departementet kan i forskrift utvide registeret til pantesikret gjeld, men det er ikke gjort i dag.

Hvem rapporterer, og hvem får se

Finansforetak har plikt til å rapportere gjeldsopplysninger til gjeldsinformasjonsforetak, jf. § 10. Plikten gjelder også utenlandske finansforetak med filial i Norge og grensekryssende virksomhet. Registeret er derfor nokså komplett for den typen gjeld det dekker – og det er noe annet enn de gamle ordningene der långiveren måtte stole på det du selv oppga i søknaden.

Tilgangen er snever. Etter § 12 kan gjeldsopplysninger utleveres til:

• finansforetak, Husbanken og Statens pensjonskasse – men bare ved en konkret kredittsøknad eller søknad om endrede vilkår,
• kommunen ved søknad om startlån,
• kredittopplysningsforetak på oppdrag for slike kredittytere, eller for å lage en kredittscore,
• deg selv.

Mottakeren kan ikke gi opplysningene videre – heller ikke til andre selskaper i samme konsern. Og et kredittopplysningsforetak kan bare utlevere selve gjeldsopplysningen til kredittyterne loven nevner; til alle andre kan det bare gis en kredittscore der gjeldsopplysningen inngår i beregningsgrunnlaget (§ 13). Norges Bank, Finanstilsynet og SSB kan kreve tall utlevert til analyse og statistikk.

En arbeidsgiver, en utleier eller en nabo kommer altså ikke inn. En långiver du faktisk har søkt hos, gjør det.

Innsyn er gratis

Du har rett til innsyn i dine egne gjeldsopplysninger, og innsynet er gratis (§ 14). Det er det raskeste stedet å begynne hvis du har mistet oversikten over hvor mange smålån og kredittkort som faktisk løper – og det er den samme oversikten en gjeldsrådgiver ber om i første time.

Finner du noe du ikke kjenner igjen

Et lån eller en kredittramme du ikke har opprettet, er et alvorlig funn. Ta kontakt med långiveren det gjelder med en gang og si at avtalen ikke er din, legg inn kredittsperre på deg selv, og anmeld forholdet. Gjør det skriftlig, og ta vare på datoene: kommer kravet senere til inkasso eller til namsmannen, er det den dokumentasjonen som bærer innsigelsen din.

Er kravet allerede kommet til namsmannen, må innsigelsen gjentas i svaret på foreleggelsen – en henvendelse til långiveren stanser ikke utleggssaken av seg selv.

Sletting: ingen karenstid

Gjeldsopplysninger slettes når gjelden er innfridd og kredittrammen er avviklet (§ 15). Her er forskjellen fra betalingsanmerkninger stor: det finnes ingen etterperiode. Betaler du ned kredittkortet og sier opp kontoen, forsvinner opplysningen. En betalingsanmerkning følger derimot kredittopplysningslovens regler, der fireårsfristen er et tak – men der et oppgjort krav uansett ikke lenger skal brukes.

Kredittsperre: du kan stenge deg selv ute

Kredittsperre er noe helt annet enn en anmerkning. Det er en frivillig sperre du registrerer på deg selv etter kredittopplysningsloven § 16. Er den lagt inn, kan bare selve opplysningen om at det er sperre utleveres – ikke innholdet i kredittvurderingen. I praksis stopper det de fleste kredittsøknader før de rekker å bli behandlet.

Tre ting er verdt å vite:

• Registrering og oppheving krever legitimasjon med elektronisk ID. Det er nettopp poenget: en sperre skal ikke kunne fjernes av noen andre enn deg, og heller ikke i farten.
• Unntakene: banker, kreditt- og finansieringsforetak kan likevel få opplysninger til lovpålagte risikovurderinger, og inkassoforetak kan få dem.
• Sperren stopper ny kreditt. Den gjør ingenting med gjeld du allerede har, og den stanser verken inkassosak, utleggstrekk eller tvangssalg.

For den som har vært utsatt for identitetstyveri, eller som vet at et impulskjøp på kreditt er den største risikoen i egen økonomi, er sperren et enkelt og undervurdert verktøy.

Tre registre folk blander

Det siste er verdt en presisering. Meldinger fra Løsøreregisteret om registrerte utleggstrekk og «intet til utlegg» regnes ikke som kredittopplysningsvirksomhet i det hele tatt, jf. kredittopplysningsloven § 1 andre ledd bokstav d. De er offentlige registeropplysninger, og de er en av grunnene til at en namssak merkes i kredittvurderingen din selv om ingen har registrert en anmerkning.

Hva dette betyr når du har en sak hos namsmannen

Namsmannen bruker ikke gjeldsregisteret til å regne ut trekket ditt – det bygger på inntekten din, livsoppholdssatsene og boutgiftene. Men registeret er nyttig for deg av to grunner.

Den ene er oversikten. Skal du be om endring av et trekk, søke gjeldsordning eller sette opp et forslag til kreditorene, må du vite hva du faktisk skylder og til hvem. Gjeldsregisteret gir deg den usikrede halvdelen på ett sted.

Den andre er at oversikten avgjør hvilken vei som er realistisk. Er den usikrede gjelden større enn du kan betjene med lovlig inntekt over mange år, er svaret sjelden refinansiering og ofte gjeldsordning. Å se tallet samlet er som regel det som gjør den vurderingen mulig.

Er mesteparten av gjelden tatt opp før du fylte 30, er den som regel liten nok til å løses mens den ennå er liten. Se ung og i gjeld.