Inkassoprosessen kort forklart

Brevet med rødt felt øverst ser myndig ut, men et inkassoselskap har ingen myndighet over deg. Det driver inn kravet på vegne av den du faktisk skylder penger, og det gjør det innenfor en lov som både tallfester hva som kan kreves og setter en generell grense for hvordan det kan gjøres.

Tidslinjen fra forfall til utlegg – hvilket varsel som kommer når, og hva hvert trinn koster – står i fra ubetalt faktura til namsmann. Her handler det om det andre: hva selskapet plikter, og hva du kan gjøre når du mener plikten er brutt.

Hvem som egentlig sender brevet

Inkassovirksomhet er å drive inn forfalte pengekrav for andre, og det krever bevilling fra Finanstilsynet. Det finnes tre varianter, og forskjellen har praktisk betydning for deg:

• Fremmedinkasso. Selskapet har fått oppdraget fra kreditor. Kravet eies fortsatt av den opprinnelige kreditoren.
• Egeninkasso. Kreditor purrer og krever inn selv. Da trengs ingen bevilling, men gebyrene er langt lavere – se egeninkasso.
• Oppkjøpt gjeld. Selskapet har kjøpt kravet og driver det inn for egen regning. Det er inkassovirksomhet og krever bevilling, selv om selskapet nå eier kravet selv.

Uansett variant: du betaler med frigjørende virkning til inkassoselskapet (inkassoloven § 13). Du skal altså ikke betale to steder, og du kan holde deg til den kontoen som står i brevet.

God inkassoskikk er én setning – og et helt system

Generalklausulen står i inkassoloven § 8, og den er kort:

Merk andre punktum. Standarden gjelder også når kreditor driver inn selv. En utleier eller et verksted som purrer på egen hånd, er bundet av den samme normen som et inkassoselskap.

Loven sier ikke mer enn dette om hva som er innenfor. Innholdet fylles ut av nemndspraksis og av Finanstilsynets tilsyn. Det som derimot er presist regulert, er pliktene rundt selve saksbehandlingen – og de er lette å kontrollere selv.

Pliktene som er tallfestet

1. Varsel før inkasso. Inkassoloven § 9: etter forfall skal du ha fått skriftlig varsel om at inkasso settes i verk, med minst 14 dagers betalingsfrist regnet fra utsendelsen. Betaler du innen den fristen, kan salær ikke kreves.
2. Betalingsoppfordringens innhold. Inkassoloven § 10: minst 14 dager til å betale eller komme med innsigelser, og opplysning om kreditors navn, hva kravet gjelder, hovedkrav og tilleggskrav hver for seg, rentesats og rentedato – og om retten til nemndsbehandling.
3. Tak på antall gebyrbelagte varsler. Høyst to før betalingsoppfordringen. Flere brev kan sendes, men ikke faktureres.
4. Salærtaket. Maksimalsatsene følger en trapp etter kravets størrelse, og de dobles når betalingsfristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager. Mange nettsider oppgir en annen grense. Tallet er 28.
5. Fersk betalingsoppfordring før rettslige skritt. Inkassoloven § 11: er det gått mer enn seks måneder siden betalingsoppfordringen ble sendt, må det sendes en ny før saken kan gå til forliksrådet eller namsmannen.
6. Taushetsplikt. Inkassoloven § 28: selskapet skal bevare taushet overfor uvedkommende om det de får vite om dine personlige forhold.

Bestrider du kravet, endrer alt seg

En innsigelse satt fram overfor inkassoselskapet har nøyaktig samme virkning som om den var satt fram overfor kreditor selv (§ 13 andre punktum). Du trenger altså ikke lete opp den opprinnelige kreditoren for å protestere.

Virkningene er tre. For det første: hadde du innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert, plikter du ikke å erstatte inndrivingskostnadene (§ 17 andre ledd). For det andre gjelder inkassoloven bare inndriving av forfalte krav – rettshjelp ved omtvistede pengekrav er ikke inndriving (§ 1), og et bestridt krav kan bringes inn for retten uten at varslingsreglene i §§ 9 til 11 er fulgt først (§ 12 tredje ledd). For det tredje skal et omtvistet krav ikke gi betalingsanmerkning, med mindre innsigelsen er åpenbart grunnløs.

Innsigelsen må gjelde selve kravet: at varen aldri kom, at avtalen ble hevet, at beløpet er feil, at du allerede har betalt, at kravet er foreldet. At du ikke har penger, er ikke en innsigelse mot kravet – det er en opplysning om betalingsevne, og den stopper ingen ting.

Klageveien går i tre trinn

1. Klag skriftlig til selskapet. Si konkret hva du mener er galt – manglende varsel, feil salærsats, purringer det ikke er hjemmel for, upassende kontaktform. Krev svar.
2. Krev nemndsbehandling. Inkassoloven § 22 gir deg rett til å kreve at nemnda behandler enhver tvist der den er kompetent, så lenge du har saklig interesse i uttalelsen. Er forpliktelsen pådratt som forbruker, kan du ikke fraskrive deg den retten. Hvilken nemnd som gjelder, skal stå i betalingsoppfordringen.
3. Finanstilsynet fører tilsynet. Etter § 30 tildeler og inndrar Finanstilsynet inkassobevillinger og kan gi pålegg om å endre praksis. Nemnda skal dessuten sende uttalelser om brudd på inkassoloven dit (§ 24). Finanstilsynet avgjør likevel ikke tvisten mellom deg og selskapet – det er nemndas og domstolenes jobb.

Mens saken er til behandling i nemnda, kan den ikke bringes inn for de alminnelige domstolene (§ 23). Har nemnda realitetsbehandlet saken, kan den derimot gå direkte til tingretten.

Sjekk brevet før du gjør noe annet

De fleste innsigelsene som fører fram, handler ikke om jus, men om at noe i papirene ikke stemmer. Fem ting er raske å kontrollere:

• Fikk du inkassovarselet? Uten varsel med minst 14 dagers frist etter forfall kan inkasso ikke settes i verk, og salær ikke kreves.
• Er hovedkrav og tilleggskrav spesifisert hver for seg? § 10 krever det. Et samlebeløp uten oppdeling gjør det umulig å kontrollere salærsatsen.
• Stemmer salæret med trappen? Salæret følger hovedkravets størrelse, og dobles først når fristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager. Er kravet ditt på 9 000 kroner, er 1 200 kroner i salær rett bare etter den grensen.
• Er du forbruker? Halvannen gang satsene gjelder bare når forpliktelsen ikke er pådratt som forbruker. Feilklassifisering forekommer.
• Hvor gammelt er kravet? Både seksmånedersregelen i § 11 og foreldelsesfristene er verdt et blikk før du betaler noe som helst – en delbetaling på et gammelt krav starter foreldelsesfristen på nytt.

Når saken forlater inkassosporet

Fra det øyeblikket kravet går til forliksrådet eller namsmannen, er det ikke lenger inkassoforskriften som styrer kostnadene, men reglene om sakskostnader i tvangsfullbyrdelsesloven og rettsgebyrloven. Salæret som allerede er påløpt, følger med kravet, men nye poster beregnes etter andre satser.

Bygger begjæringen på et særlig tvangsgrunnlag, skal du først ha fått et varsel etter § 4-18 med to ukers frist. Kommer det ikke, er det en formell innvending det er verdt å bruke.

Og er problemet ikke at kravet er feil, men at det er for stort til å betjenes, er inkassosaken symptomet og ikke sykdommen. Gratis gjeldsrådgivning finnes i alle kommuner, og terskelen er lavere enn folk tror.

Får du brev fra både inkassoforetaket, forliksrådet og namsmannen i samme sak, er det ikke en feil. Hvem som kan hva, står i oversikten over de tre instansene.