Hvem har ansvaret for gjelden ved skilsmisse og samlivsbrudd?

Det finnes ingen regel om at ektefeller hefter for hverandres gjeld. Ekteskapsloven sier det motsatt vei, i én setning: en ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det. Forbrukslånet han tok opp, kredittkortet hun brukte, kausjonen ingen fortalte om – det er den som skrev under som er skyldner, og bare den.

Hovedregelen: gjeld følger signaturen

Det samme gjelder motsatt vei. Under ekteskapet råder hver ektefelle over det han eller hun eier, og gjeld den ene har pådratt seg, kan ikke inndrives hos den andre. Namsmannen kan ikke ta utleggstrekk i din lønn for din ektefelles gjeld, og kan ikke ta pant i eiendeler den andre eier alene. Det er beskrevet nærmere i kan namsmannen ta ektefellens eller samboerens ting?

Loven har ett praktisk unntak. Vanlige avtaler om det daglige husholdet og om oppfostringen av barna – og vanlige avtaler for å dekke den enkeltes nødvendige behov – inngås med ansvar for begge ektefellene. Det gjelder også leie av felles bolig. Unntaket dekker matbutikken og husleien, ikke et forbrukslån på 300 000 kroner. Forsto den andre parten at avtalen gikk lenger enn dette, er det bare den som inngikk den som blir forpliktet.

Unntaket som velter folk: medlåntaker og kausjon

Dette er der de fleste sakene begynner. To personer som har hatt felles økonomi i femten år har gjerne både felles boliglån, felles kredittramme og minst ett lån den ene tok opp for begge. Ved bruddet flytter den ene ut. Regningene fortsetter å komme til dem begge.

Banken er ikke part i skifteavtalen deres

Det viktigste å forstå er dette: en avtale mellom dere to om hvem som «tar» hvilken gjeld, binder ikke kreditorene. Skriver dere i skifteavtalen at han overtar billånet, er det en avtale mellom dere. Banken kan fortsatt kreve deg for hele lånet, og namsmannen kan fortsatt ta utlegg hos deg.

Skal du faktisk ut av et felles lån, må banken slette deg som låntaker. Det gjør den bare hvis den mener den gjenværende betjener lånet alene. Er svaret nei, er alternativet å innfri lånet – som regel ved å selge det lånet finansierte.

Får du likevel et krav for en gjeld eksen skulle ha tatt, må du betale det først og kreve regress etterpå. Rekkefølgen er ubehagelig, men den er slik.

Boligen

Så lenge boligen er felles, kan ingen av dere selge eller pantsette den uten skriftlig samtykke fra den andre. Blir samtykket nektet uten rimelig grunn, kan tingretten avgjøre spørsmålet.

Betjenes ikke boliglånet, kan banken begjære tvangssalg. Da hjelper det ikke at uenigheten om hvem som skulle betale er reell – pantet gjelder boligen, ikke skyldspørsmålet mellom dere. Prosessen er beskrevet i tvangssalg av bolig steg for steg, og utleggspant i bolig forklarer hva et utlegg fra en annen kreditor betyr i tillegg.

Har den ene av dere fått utleggspant i boligen for sin egen særgjeld, følger pantet den ideelle andelen. Det får betydning når salgssummen fordeles, og det kan blokkere et frivillig salg dere ellers var enige om – kjøperen vil ha en heftelsesfri bolig, og pantet må derfor gjøres opp av oppgjøret.

Delingen: gjeld trekkes fra på din egen side

Ved skilsmisse deles ektefellenes samlede formuer likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Hovedpoenget for den som er redd for eksens gjeld, er at fradraget skjer i den gjeldsbelastedes egen del – gjelden gjør nettoformuen hans mindre, den gjør ikke deg til skyldner.

Er dere sammen ansvarlige for gjeld, gjør hver av dere fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom dere. Har den ene særeie eller krever skjevdeling, gjelder egne regler om hvilken gjeld som kan trekkes fra hvor.

Samboere har ingen delingsregler

For samboere finnes ingen ekteskapslov. Hver beholder sitt, og det som er kjøpt i fellesskap er sameie etter vanlige regler. Uenighet om hvor stor andel hver har i boligen løses ut fra hvem som faktisk har betalt og bidratt.

Gjeldsansvaret er likevel identisk: den som har signert, skylder. Har begge signert, skylder begge alt. Fraværet av delingsregler gjør ikke ansvaret mindre – det gjør bare oppgjøret mellom dere vanskeligere å få til.

Utleggstrekket når dere flytter fra hverandre

Har du et løpende utleggstrekk, endrer beregningsgrunnlaget seg den dagen dere skiller lag. Namsmannen regner på husstanden, ikke på deg alene, og en husstand på to er noe helt annet enn en husstand på én.

Satsen for gift eller samboende gjelder per person og forutsetter at begge har egen inntekt. Forsørger du ektefelle eller samboer, er den samlede satsen 19 288 kroner. Bakgrunnen for tallene står i den arvede oversikten over livsoppholdsatser.

Ingen av endringene skjer av seg selv. Namsmannen kjenner ikke den nye adressen din, den nye husleien eller hvem barna bor hos før du opplyser om det. Du kan alltid selv be om at trekket reguleres – uten noen terskel om at endringen må være vesentlig. Kreditorene har en høyere terskel enn deg.

Send inn ny adresse, ny husleiekontrakt og oversikt over hvem som har den daglige omsorgen for barna. Fremgangsmåten står i slik får du endret eller stoppet et utleggstrekk, og det finnes en ferdig mal for søknad om endring av trekk. Hva som teller som boutgift, står i boutgifter i trekkberegningen.

Barnebidraget går foran inkassogjelden

Skal du betale barnebidrag etter bruddet, og har du samtidig et utleggstrekk, kommer bidraget først. Dekningsloven setter opp prioriteten i trekket: bidrag som bygger på lovbestemt forsørgelsesplikt ligger øverst, deretter erstatning for straffbare handlinger, bøter og skatte- og avgiftskrav. Vanlig forbruksgjeld og inkassokrav kommer sist.

Blir bidraget etablert i et trekk som allerede løper, betyr det at inkassokreditorene får mindre eller ingenting – ikke at trekket ditt blir større. Det totale trekket styres fortsatt av hva du har igjen over livsopphold og boutgifter. Hvordan flere krav samordnes i ett trekk, står i flere kreditorer, ett trekk.

Når ingen av dere klarer det

Et samlivsbrudd der to inntekter blir til én i samme bolig, er en klassisk vei inn i varige betalingsproblemer. Er gjelden så stor at du ikke ser noen ende på den, er gjeldsordning et alternativ som ikke lenger krever at du først har forsøkt å ordne opp med kreditorene på egen hånd. Kravet om egenforsøk ble opphevet 1. januar 2025, og mye eldre informasjon på nettet sier fortsatt det motsatte.

Vilkåret er at du er varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine. Søknaden er gebyrfri og behandles av namsmannen. Se vilkårene for gjeldsordning.

Rekkefølgen som virker

1. Skaff oversikt over hvem som står på hva. Be om låneavtalene fra banken. Det er signaturene som avgjør, ikke hvem som brukte pengene.
2. Sjekk gjeldsregisteret for din egen del. Innsyn i egne gjeldsopplysninger er gratis, og registeret viser usikret gjeld og ubenyttede kredittrammer. Det viser bare din egen gjeld – ikke eksens – men det avdekker felles kredittrammer du selv står ansvarlig for. Se gjeldsregisteret og kredittsperre.
3. Snakk med banken før dere avtaler noe. En skifteavtale om hvem som overtar hvilket lån er verdiløs overfor kreditor hvis banken ikke sletter den ene som låntaker.
4. Stopp felles kredittrammer. En ubrukt kredittramme dere begge hefter for, kan brukes av den ene etter bruddet.
5. Meld fra til namsmannen samme måned som dere flytter fra hverandre. Trekk reguleres framover, ikke bakover.
6. Er økonomien uoversiktlig, be om hjelp tidlig. NAVs økonomi- og gjeldsveiledning treffer du på 55 55 33 39, hverdager 9–15. Se gratis gjeldsrådgivning.