Innkrevingsloven: hva den endrer for deg

Lov 25. april 2025 nr. 12 om innkreving av offentlige krav trådte i kraft 1. januar 2026, og den er den største endringen i norsk innkreving på tjue år. Tre lover ble helt eller delvis opphevet, fire statlige innkrevere ble til én, og hele kapittel 7 i tvangsfullbyrdelsesloven ble skrevet om.

Men det siste punktet gjelder foreløpig nesten ingen. Her er hva som faktisk er endret for deg, og hva som ennå ikke er det.

De statlige særnamsmennene ble til én

Fram til 2026 kunne fire ulike statlige organer ta utlegg for sine egne krav uten å gå via namsmannen: Statens innkrevingssentral, skattemyndighetene, NAV Innkreving for bidrag, og tolletaten. Nå finnes bare Innkrevingsmyndigheten.

Innkrevingsmyndigheten utøver myndighet etter loven i første instans og krever inn de kravene den er pålagt å innkreve (§ 2). Loven navngir ikke etaten, men myndigheten er delegert til Skattedirektoratet – i praksis ligger den i Skatteetaten. Det er derfor kontaktadressen i utleggssaker er hos Skatteetaten selv når saken din ligger hos politiet.

Hva Innkrevingsmyndigheten kan gjøre selv

§ 23 gir hjemmelen: Innkrevingsmyndigheten kan beslutte utlegg for krav den har til innkreving og som det foreligger tvangsgrunnlag for, og den kan ta med flere krav mot samme skyldner i én beslutning. Beslutningen kan gå ut på utleggspant, dekning ved utleggstrekk, eller «intet til utlegg».

Én begrensning står uttrykkelig i loven: tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav f gjelder ikke. Innkrevingsmyndigheten kan altså ikke bruke den uimotsagte fakturaen som tvangsgrunnlag slik en privat kreditor kan. Se forliksklage kombinert med utleggsbegjæring.

Vernebestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven gjelder likevel. § 23 tredje ledd lister dem opp, og både adgangsregelen i § 5-9 og reglene om maktbruk, skånsomhet og nattforbud i § 5-10 er med. Det samme er klageretten: klage over Innkrevingsmyndighetens beslutning går til tingretten etter § 5-16, på samme måte som klage over namsmannens beslutning. Se klage på namsmannens avgjørelse.

§ 24 lar Innkrevingsmyndigheten selv gjennomføre tvangsdekning i enkle pengekrav den har tatt utleggspant i. Og § 25 krever varsel med en frist på minst tre uker før beslutning om utlegg treffes. Varselet kan bare unnlates når du ikke har kjent adresse, eller når gjennomføringen ellers ville bli vesentlig vanskeliggjort.

Hvilke krav den krever inn

Listen står i innkrevingsforskriften og er lang. De praktisk viktigste gruppene er:

• skatte- og avgiftskrav
• underholdsbidrag og bidragsforskudd
• bøter og andre pengekrav tilkjent staten i en straffesak, og erstatning til fornærmede når den berettigede ønsker at staten krever den inn
• tvangsmulkt og overtredelsesgebyr etter et femtitalls navngitte lover
• dokumentavgift, tinglysingsgebyr, årsavgift og tilleggsavgift på motorkjøretøy, og gebyrer etter vegtrafikkloven

Fellesnevneren er at kravet skal til det offentlige. Et forbrukslån, et kredittkort eller en ubetalt regning fra en håndverker faller utenfor – der må kreditor gå til namsmannen på vanlig måte. Se fra ubetalt faktura til namsmann.

I rettssaker om slike krav er det staten som er part, og Innkrevingsmyndigheten som utøver partsstillingen (§ 36). Det er Innkrevingsmyndigheten du skriver til, ikke etaten kravet opprinnelig kom fra.

Alle utleggstrekk går nå gjennom Innkrevingsmyndigheten

Dette er endringen flest merker. § 28 slår fast at Innkrevingsmyndigheten gjennomfører utleggstrekk etablert av namsmannen – i loven kalt namsfogden – og utleggstrekk den har etablert selv.

Namsmannen beslutter fortsatt trekket i sine saker. Men det er Innkrevingsmyndigheten som melder det til arbeidsgiveren din, tar imot pengene og fordeler dem videre til kreditorene. Det forklarer to ting mange stusser over: at brevet om selve trekket kommer fra Skatteetaten selv om avgjørelsen ble truffet hos politiet, og at klage over fordelingen av innbetalte trekk behandles av Innkrevingsmyndigheten, mens klage over trekkets størrelse behandles av namsmyndigheten selv. Se flere kreditorer, ett trekk og slik får du endret eller stoppet et utleggstrekk.

Omleggingen endret også toårsregelen. Tidligere kunne en trekkperiode ikke overstige to år fra beslutningen. Nå opphører trekket når det er gått to år siden Innkrevingsmyndigheten sist mottok innbetaling. Et trekk som betjenes, kan i prinsippet løpe uten sluttdato. Se hvor lenge varer et utleggstrekk?

Arbeidsgiverens plikter flyttet ut av tvangsfullbyrdelsesloven

Leter du etter arbeidsgivers plikter i tvangsfullbyrdelsesloven, finner du dem ikke lenger. De står i innkrevingsloven kapittel 7.

• § 30: arbeidsgiveren skal foreta trekk i samsvar med beskjed fra Innkrevingsmyndigheten, og betale inn senest første virkedag etter utbetalingen til deg. Trekket rapporteres i a-meldingen, og slutter du i jobben, skal Innkrevingsmyndigheten underrettes.
• § 31: blir trekkpålegget ikke etterkommet, eller blir trukket beløp ikke betalt videre, er arbeidsgiveren selv ansvarlig for beløpet. Ansvaret er tvangsgrunnlag for utlegg. Ansvar bortfaller når arbeidsgiveren godtgjør at forholdet ikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet.
• § 34: trekket har frigjørende virkning for deg. Er beløpet trukket i lønnen din, er gjelden redusert – selv om arbeidsgiveren ikke betaler det videre.

Den siste regelen er verdt å kjenne. Går arbeidsgiveren konkurs med trukne, men ikke innbetalte beløp, er det ikke ditt problem. Se arbeidsgivers plikter ved utleggstrekk.

Utrullingen: hvem de nye reglene faktisk gjelder for

Her kommer forbeholdet som gjør mesteparten av det som er skrevet om innkrevingsloven på nettet misvisende. De omskrevne reglene om utlegg i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 er ikke satt i kraft for alle. De tas i bruk gradvis, etter en egen forskrift.

Det praktiske utslaget er paragrafnumrene. Beslutning om utleggstrekk het § 7-21 og heter nå § 7-20; utleggspant het § 7-20 flg. og heter nå §§ 7-17 til 7-19. Se tvangsfullbyrdelsesloven forklart for hele omnummereringen.

Merk også at forskrifter, instrukser og offentlige rapporter ikke er oppdatert etter navneskiftet i 2026. De bruker fortsatt «namsmannen» og «alminnelig namsmann». Det er ikke en feil i kilden – det er bare lovene som er endret.

To nye rettigheter som gjelder alle

Ikke alt innkrevingsloven tilførte, er omfattet av utrullingen. To bestemmelser ble føyd til tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 5 fra 1. januar 2026, og de er verdt å kjenne.

§ 5-20 gir innsyn. Alle som har en rett som blir berørt, kan uten hinder av taushetsplikt kreve gjenpart av namsboken og av dokumentene i saken. Andre får det bare når begge parter samtykker. Utenforstående – journalister, naboer, nye kreditorer uten berørt rett – har altså ikke innsyn.

§ 5-21 annet ledd gir rett til manuell overprøving. Namsmannen kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling, men avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår med mindre den er utvilsom – og partene har rett til manuell overprøving. Du trenger ikke klage formelt for å be om det. Er du i tvil om en avgjørelse er vurdert av et menneske, kan du kort og godt spørre, og kreve at den blir det. Se dine rettigheter i møte med namsmannen.

Motregning kommer i 2027

Én del av loven er ennå ikke i kraft. § 21 om motregning gjelder fra 1. januar 2027. Den gir Innkrevingsmyndigheten adgang til å motregne krav mot utbetalinger til deg – typisk skattepengene. Motregning er ikke det samme som utlegg, og beslutningen regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men den kan påklages etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Klagefristen og fristen for å kreve beslagsfrihet er én måned etter at du ble underrettet om motregningen.

Hva dette betyr for deg i praksis

1. Én motpart i stedet for flere Har du både skatterestanse, en ubetalt bot og et bidragskrav, forholder du deg nå til Innkrevingsmyndigheten for alle tre – og de kan tas med i samme utleggsbeslutning.
2. Trekket administreres ett sted Uansett hvem som besluttet det, er det Innkrevingsmyndigheten som melder trekket til arbeidsgiveren og fordeler pengene.
3. Klageveien er uendret Klage over beslutningen går til tingretten etter § 5-16, akkurat som før.
4. Sjekk årstallet på alt du leser Innhold skrevet før 2026 – også fra offentlige etater – kan peke på opphevede lover og feil paragrafnumre.