Veiviser: Brev fra namsmannen – hva nå?

Et brev fra namsmannen har alltid en frist i seg, men fristene er ikke like lange og de betyr ikke det samme. Velg overskriften på brevet ditt i veiviseren under, så får du fristen, hva brevet faktisk innebærer, og det ene du bør gjøre nå.

Se på avsenderen først

Før du leter etter fristen, se hvem som har sendt brevet. Det forteller hvor langt saken er kommet, og hvem du skal svare.

• Kreditor eller inkassobyrået. Da er saken ennå ikke hos namsmannen. Varselet etter § 4-18 er det siste brevet før det blir alvor, og det er også det billigste tidspunktet å gjøre opp på.
• Namsfogdkontoret eller politiet. Begjæringen er kommet inn. Namsmannen – i loven kalt namsfogden – behandler saken, og all kommunikasjon om beløp, boutgifter og innsigelser skal dit.
• Tingretten. Da gjelder det tvangssalg av fast eiendom eller en klage som er sendt videre. Tingretten er egen namsmyndighet ved siden av namsmannen.
• Skatteetaten eller Innkrevingsmyndigheten. Trekk gjennomføres av Innkrevingsmyndigheten selv når det er namsmannen som har besluttet dem. Kommer pengekravet derfra, betyr det ikke nødvendigvis at saken har byttet eier.

Brevene i tabellform

Denne tabellen er hele veiviseren på én skjerm. Bruk den hvis du har flere brev liggende og vil se hvor i løpet du er.

Fristen løper fra sendingen, ikke fra postkassen

Dette er den dyreste misforståelsen i hele systemet. Toukersfristen i § 4-18 løper fra kreditor sendte varselet, ikke fra du åpnet konvolutten. Ligger brevet en uke i posten eller usett i en digital postkasse, har du en uke igjen, ikke to.

Foreleggelsen fra namsmannen er bygget motsatt vei, og det er en fordel for deg: der settes fristen til en bestemt dato som står i brevet. Etter dagens § 7-6 skal den datoen ligge minst tre uker fram fra brevet ble sendt – fristen ble utvidet fra to til tre uker 1. juli 2026. Under regelverket som fortsatt gjelder i det meste av landet, er den kortere. Datoen i ditt eget brev er den som teller.

Slik henger brevene sammen

Brevene kommer i en fast rekkefølge, og hvert av dem har en funksjon. Kjenner du rekkefølgen, vet du også hva som kommer neste gang.

1. Varselet (§ 4-18). Kreditor varsler skriftlig, tidligst på forfallsdagen, og må vente to uker før begjæringen kan sendes. Varselet kan ikke frafalles på forhånd – det står uttrykkelig i fjerde ledd, og det betyr at ingen låneavtale kan ta det fra deg.
2. Foreleggelsen (§ 7-6). Namsmannen sender begjæringen til deg og ber om din uttalelse. Her opplyses det også hvilke kostnader som allerede har påløpt, og at utlegg kan unngås ved å betale innen fristen.
3. Beslutningen. Namsmannen tar saken opp til behandling og lander på ett av tre utfall: utleggspant i noe du eier, utleggstrekk i inntekten din, eller intet til utlegg.
4. Underretningen (§ 7-18 eller § 7-20). Du får vite hva som ble besluttet, sammen med en gjenpart av namsboken.
5. Tvangsdekning. Er det tatt pant, kan kreditor be om tvangssalg tidligst to uker etter at utlegget ble tatt. Da starter et nytt sett brev.

Hele løpet med paragrafer og detaljer står i utleggsforretning steg for steg. Vil du ha brevene forklart som oppslagsverk, med ordlyd og hjemmel, hører de hjemme i gjennomgangen av brev fra namsmannen.

Hva skjer hvis du ikke svarer

Ingenting dramatisk skjer den dagen fristen går ut. Du taper ikke saken, og det avsies ingen dom mot deg. Namsmannen skal fortsatt av eget tiltak kontrollere at det finnes et tvangskraftig tvangsgrunnlag, og at kravet ikke er foreldet.

Det du taper, er innflytelsen. Uten svar kjenner namsmannen bare kreditors versjon og de opplysningene som ligger i offentlige registre. Da beregnes trekket på skattetall og en standard boutgift, ikke på husleiekontrakten din. Og du mister anledningen til å si hvilken gjenstand utlegget helst skal tas i – for mange er forskjellen mellom pant i bilen de trenger for å komme på jobb og pant i noe de kan klare seg uten.

Bestrider du selve kravet, og grunnlaget er en ubetalt faktura etter § 7-2 bokstav f, er svaret enda viktigere: da går saken enten videre til forliksrådet eller blir hevet. Tier du, blir fakturaen behandlet som riktig.

Kontroller beløpet før du betaler

Summen i brevet er sjelden bare hovedstolen. Den er bygget opp av flere lag, og hvert lag har sin egen hjemmel. Regn gjennom dem før du gjør opp, for feil i oppbyggingen er ikke uvanlig.

Har saken vært i forliksrådet, og kreditor sender inn en ny utleggsbegjæring etter § 7-7, er den første nye begjæringen gebyrfri etter rettsgebyrloven § 14. Den regelen overses ofte, og den er verdt å nevne selv. Hele oversikten står i hva en utleggsforretning koster.

Ha dette klart før du svarer

Uansett hvilket av brevene du har fått, er det de samme papirene namsmannen trenger for å regne riktig. Legg dem fram én gang, så kan du bruke dem i alle rundene etterpå.

• De tre siste lønnsslippene, eller siste utbetalingsvedtak fra NAV.
• Husleiekontrakt, eller siste terminvarsel fra banken med renter og avdrag.
• Siste faktura på kommunale avgifter og felleskostnader – begge deler regnes som boutgift. Strøm gjør det ikke.
• Fødselsattest eller bostedsbekreftelse for barn du forsørger, og eventuell samværsavtale.
• Dokumentasjon på faste helseutgifter du mener bør komme i tillegg til livsoppholdssatsen.

Legger du ved dette allerede i det første svaret, slipper du en ekstra runde – og du unngår at trekket settes på registertall som ikke stemmer med livet ditt.

Når brevet gjelder noen andre

Det hender at brevet er adressert til deg, men gjelder en annen. To situasjoner er vanlige. Den ene er at du er ektefelle eller samboer og skal underrettes fordi det er tatt utlegg i felles bolig – da er du varslet, ikke saksøkt. Den andre er at du er myndig medlem av husstanden i en fravikelsessak, og skal underrettes om fristen etter § 13-6 annet ledd.

Er kravet rett og slett ikke ditt – navnebror, gammel adresse, identitetstyveri – skal du si fra skriftlig til namsmannen med en gang, og be om at saken stanses mens det undersøkes. Jo tidligere det skjer, jo mindre koster det å rette opp.

Er du usikker på hva som står på spill økonomisk, kan utleggstrekk-kalkulatoren vise hvor mye som i teorien kan trekkes av inntekten din, før du svarer på foreleggelsen.