Tvangssalg av løsøre og verdisaker

Skal noe annet enn fast eiendom tvangsselges, er det namsmannen som gjør det. Kapittel 8 i tvangsfullbyrdelsesloven legger både begjæringen, beslutningen, salget og fordelingen av pengene til namsmannen – i loven kalt namsfogden. Tingretten kommer inn først når noen klager.

Det er dette som er den praktiske forskjellen fra tvangssalg av bolig, som behandles av tingretten etter kapittel 11. Boligen selges av en domstol; innboet, verktøyet, smykkene og bilen selges av namsmannen.

Det meste av det du har hjemme kan ikke selges

Før noe kan selges, må det kunne tas beslag i. Dekningsloven § 2-3 unntar tre kategorier fra kreditorenes dekningsrett, og de dekker mer enn folk tror:

• Klær og andre ting til personlig bruk for deg eller husstanden din, samt innbo, utstyr og lignende løsøre du trenger i hjemmet – så langt verdien ikke er større enn at det etter forholdene er rimelig å unnta tingene.
• Redskaper, transportmidler og andre hjelpemidler som du eller noen i husstanden trenger til yrket eller utdanningen. Grensen er en samlet verdi som svarer til to tredeler av folketrygdens grunnbeløp – i overkant av 90 000 kroner i 2026. Varer og materialer beregnet på salg eller bearbeiding er ikke med.
• Ting med særlig personlig verdi, dersom verdien ikke er større enn at det ville være åpenbart urimelig om de ble tvangssolgt.

Lider du eller noen i husstanden av sykdom eller er ufør, skal det tas rimelig hensyn til det – og i særlige tilfeller kan yrkesredskaper unntas selv om verdien overstiger grensen. Hele bildet står i artikkelen om beslagsfriheten.

Bare så mye som trengs – og helst enkeltvis

Namsmannen skal ikke selge mer enn kravet krever. § 8-11 første ledd sier at gjenstander kan selges samlet dersom det gir størst utbytte, men er det mulighet for at et samlet salg fører til at det selges mer enn det som trengs for å dekke alle rettighetshaverne, skal gjenstandene selges enkeltvis – hvis du ikke selv samtykker i samlet salg. Namsmannen bestemmer rekkefølgen når kravet kan dekkes uten at alt går med.

Er du uenig i hvilke gjenstander som ble valgt ut, er det klage over valget av utleggsgjenstand det gjelder, og den har egen frist på én måned etter § 7-24.

Salgsmåten

§ 8-12 første ledd gir én rettesnor: «Tvangssalget gjennomføres på den måte som antas å gi størst utbytte.» Loven foretrekker altså ikke auksjon – auksjon er ett alternativ blant flere. For verdisaker som gull, klokker, kunst eller samleobjekter betyr regelen i praksis at namsmannen skal bruke den kanalen der den slags faktisk omsettes.

Namsmannen kan overlate salget til en medhjelper. Da avgjør han samtidig om medhjelperen skal kunne inngå bindende salgsavtale på egen hånd, eller om budene skal forelegges namsmannen for godkjenning, og om medhjelperen skal ta imot kjøpesummen (§ 8-13). Skal medhjelperen ikke utbetale pengene, sendes kjøpesummen til namsmannen med fradrag for medhjelperens godtgjørelse.

Besitter du gjenstanden, skal namsmannen om nødvendig hente den eller sikre den mot at den forsvinner – med mindre særlige forhold tilsier at den blir stående hos deg fram til salget (§ 8-14). Avhenting krever forhåndsvarsel, men varsel er ikke nødvendig dersom namsmannen treffer deg eller en myndig person i husstanden på stedet, eller fullbyrdelsen ellers blir vesentlig vanskeliggjort. Slik foregår en avhenting.

Auksjon holdt av namsmannen

Velges auksjon, gjelder egne regler i §§ 8-23 til 8-25.

1. Stedet Auksjonsmøtet holdes fortrinnsvis i et lokale som vanligvis brukes til auksjoner. Auksjon kan bare holdes hjemme hos deg dersom du samtykker, eller dersom løsørets art gjør det vanskelig å selge det andre steder (§ 8-23).
2. Kunngjøring minst tre dager før Namsmannen skal kunngjøre tid og sted i en avis eller et blad som er alminnelig lest blant dem som kan tenkes å være interessert. Det skal opplyses at salget er et tvangssalg, og særlig verdifulle gjenstander skal framheves (§ 8-24).
3. Varsel til partene Du og saksøkeren får meddelelse om tid og sted dersom dere har bedt om det, eller namsmannen finner grunn til det (§ 8-24 første ledd). Be om det skriftlig – det kommer ikke av seg selv.
4. Selve møtet Auksjonsmøtet er offentlig, og den som opptrer forstyrrende kan vises ut. Namsmannen innleder med å si hva som selges, på hvilke vilkår, at han ikke plikter å godta noe bud, og at løsøret selges med begrenset adgang til å påberope mangler (§ 8-25).
5. Budgivningen Når ingen flere bud kommer, kunngjør namsmannen gjentatte ganger høyt og tydelig det siste budet før oppropet avsluttes. Er det ikke tatt forbehold om frist for å godta bud, er bud som ikke godtas i møtet, ikke lenger bindende (§ 8-25).

Gjenstandene skal vanligvis være til stede under auksjonen. Unntak gjelder når muligheten for å se på dem må antas å være uten betydning for prisen, eller når det er særlig vanskelig å frakte dem til et egnet auksjonssted (§ 8-23 annet ledd).

Prisen: ingen minstepris, men et gulv

Kapittel 8 har ingen regel om takst eller minstepris. Det som setter gulvet, er dekningsprinsippet i § 8-16: salget kan bare gjennomføres dersom prisen dekker alle heftelser med bedre prioritet enn kravet til den som begjærte salget. Nås ikke den prisen, skal namsmannen heve saken. Unntaket er at foranstående rettighetshavere samtykker, eller at saksøkeren stiller sikkerhet for kravene deres.

Foranstående heftelser som ikke er pengeheftelser, overtas av kjøperen utenfor kjøpesummen. Kjøperen blir eier når salgsavtalen inngås, men heftelsene faller først bort når kjøpesummen er betalt – da utsteder namsmannen en skriftlig erklæring om salget (§ 8-17). Kjøpersiden er beskrevet i artikkelen om å kjøpe på tvangssalg.

Hvem får pengene

Rekkefølgen i § 8-19 annet ledd er kort og fast: rettsgebyret og godtgjørelsen til en oppnevnt medhjelper går forlodds, deretter panthavere og andre rettighetshavere etter prioritet, og et eventuelt overskudd til deg som eier. Før overskuddet utbetales, sjekker namsmannen i Løsøreregisteret om det er kommet til flere heftelser før salgsavtalen ble bindende.

Rettsgebyret for tvangssalg av løsøre er 4 640 kroner i 2026, og det legges til kravet ditt. Sammen med et eventuelt medhjelpersalær er det en av grunnene til at et tvangssalg sjelden dekker like mye av gjelden som beløpet på prislappen skulle tilsi. Regn på det i gebyrkalkulatoren.

Er et krav betinget, skal en del av pengene settes av på rentebærende konto; er et krav omstridt eller usikkert, kan det settes av (§ 8-19 tredje ledd). Blir en rettighetshaver forbigått, kan han kreve pengene tilbake fra dem som fikk for mye (§ 8-22).

Klage

Klage over namsmannens avgjørelser og handlemåte går til tingretten etter § 5-16, og settes fram for namsmannen – muntlig eller skriftlig. Finner namsmannen klagen berettiget, omgjør han selv; ellers sendes den videre. Klagerett har alle som rammes, så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet, og klagen har ikke oppsettende virkning med mindre namsmannen eller retten bestemmer det. Gjelder saken en bil, står hele løpet i tvangssalg av bil.