Slik er namsmannsapparatet organisert

Namsmannen er ikke en egen etat. Namsmannsfunksjonen er lagt til politiet, og apparatet har tre nivåer: tolv politidistrikter, som til sammen huser 23 enheter som behandler namssaker, med tingretten som namsmyndighet nummer to over dem. Landets 357 kommuner fordeler seg på de 23 enhetene.

Fordelingen er ikke tilfeldig, og den er ikke opp til det enkelte politidistrikt. Den står i forskrift 24. mai 2017 nr. 2480, som for hvert distrikt sier hvilken enhet som «ivaretar sivilrettslige gjøremål» for hvilke kommuner. Det er den setningen som avgjør hvor din utleggssak havner.

Hjemmelen: to paragrafer og én forskrift

Politiloven § 16 første ledd: «Riket inndeles i politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. Inndelingen fastsettes av Kongen.» Andre ledd gjør det samme for politistasjonsdistriktene.

Politiloven § 17 peker deretter ut hvem som er namsfogd: politistasjonssjefen, med mindre oppgaven ivaretas av et namsfogdkontor ledet av en egen namsfogd. Og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-2 første ledd knytter de to lovene sammen: «Namsfogden er den som er utpekt som namsfogd etter politiloven § 17.» Hele hjemmelskjeden er beskrevet i namsmannen og politiet.

Selve fordelingen av kommuner ligger altså ett hakk lenger ned, i forskriften. Den ble sist endret i oktober 2025, med virkning fra 1. desember 2025.

De tolv politidistriktene

Nærpolitireformen kuttet 27 politidistrikter ned til tolv fra 1. januar 2016. Slik ser de ut i dag, målt mot kommuneinndelingen per 1. januar 2026.

Tolv kommuner ligger i «feil» distrikt

Den vanligste feilen er å slå opp fylket sitt og anta at namsmannen følger med. For tolv kommuner stemmer ikke det.

Bindal er verdt en ekstra merknad. Kommunen er ikke bare i et annet politidistrikt enn resten av Nordland – den er også uttrykkelig unntatt fra utrullingen av det nye utleggsregelverket, som ellers gjelder i Nordland, Troms og Finnmark. Grunnen er den samme: sakene behandles i Trøndelag.

Er du i tvil om ditt eget kontor, slå opp kommunen i kontaktregisteret i stedet for å gjette ut fra fylket.

Tjuetre enheter til 357 kommuner

Tolv av enhetene har eget namsfogdnavn og egen namsfogd. Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum har to kontorsteder, så det blir tretten adresser. Disse tolv enhetene dekker 311 av landets 357 kommuner.

De resterende kommunene betjenes av en politistasjon. Der er det politiloven § 17 første ledd som gjelder direkte: politistasjonssjefen er namsfogd i sitt distrikt når det ikke finnes noe eget namsfogdkontor. Elleve politistasjonsdistrikter har denne oppgaven – åtte i Sør-Vest politidistrikt og tre i Møre og Romsdal.

I Sør-Vest er det Stord, Haugesund, Etne og Vindafjord, Sauda og Suldal, Søre Ryfylke, Jæren, Egersund og Karmøy politistasjonsdistrikter som behandler namssakene. Bare seks av distriktets 29 kommuner hører til et eget namsfogdkontor – Namsfogden i Stavanger-Sandnes. I Møre og Romsdal deles kommunene mellom Namsfogden i Ålesund og politistasjonsdistriktene i Kristiansund, Molde og Indre Sunnmøre.

Konsekvensen er store nedslagsfelt. Namsfogden i Innlandet behandler saker fra 47 kommuner alene, Namsfogden i Sør-Øst fra 42 og Namsfogden i Nordland fra 41. Det er en av forklaringene på at saksbehandlingstiden er som den er – se hvor lang tid tar en sak hos namsmannen.

Navnene i forskriften henger etter

Slår du opp forskriften selv, møter du navn som ikke finnes i loven lenger. Den opererer fortsatt med «lensmannsdistrikt» og «lensmannskontor» i flere kapitler, og tittelen inneholder «politi- og lensmannsetaten» – selv om ordet «lensmannen» ble tatt ut av lovene 1. juli 2026. Forskriften er ikke oppdatert etter lovendringen.

Det er heller ikke helt konsekvent i den andre retningen. Politiet.no bruker for eksempel navnet «Namsmannen i Søre Sunnmøre» om det kontoret forskriften kaller Indre Sunnmøre politistasjonsdistrikt. Det er samme kontor. Mer om ordbruken i namsmann, namsfogd eller lensmann.

Forliksrådets sekretariat ligger i det samme kontoret

Namsfogdkontoret har en oppgave til som ikke handler om tvangsfullbyrdelse i det hele tatt: det er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt (domstolloven § 27 sjette ledd). Det er kontoret som tar imot forliksklagen, sender innkallingen og huser møtet.

Forliksrådet er likevel ikke namsmannen. Medlemmene er lekfolk valgt av kommunestyret, og de avgjør sakene uavhengig av kontoret som gjør papirarbeidet. Denne doble rollen er tema i namsmannen som sekretariat for forliksrådet.

Namsmannen er bundet til sitt distrikt

Inndelingen er ikke bare administrativ. Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-3 andre ledd: «En namsfogd kan ikke holde forretninger eller på annen måte opptre utenfor sitt distrikt.» Unntak kan gjøres i påtrengende tilfeller, eller når namsfogden i det andre distriktet samtykker. Tvangssalg kan namsfogden alltid holde utenfor distriktet.

To praktiske følger av dette. Saken din behandles der du bor, og et utleggstrekk kan bare besluttes av namsmannen på bopelsstedet. Og flytter du etter at begjæringen lovlig er kommet inn, beholder det opprinnelige kontoret saken (§ 2-3 første ledd) – du får altså ikke ny saksbehandler ved å bytte kommune.

Tingretten er namsmyndighet nummer to

Over namsfogdene ligger ikke et namsmannsdirektorat, men tingretten – som namsmyndighet i egne saker. Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-8 andre ledd legger til retten «de saker som loven legger til retten, klager over namsfogdens avgjørelser og handlemåte etter § 5-16, og dessuten saker som retten av særlige grunner beslutter å overta fra namsfogden».

Det er derfor tvangssalg av bolig og tvungen gjeldsordning ikke er namsmannens bord, og det er derfor en klage over avgjørelsen ender hos en dommer og ikke hos politimesteren. Samtidig går pilene begge veier: namsfogden «plikter etter anmodning å bistå tingretten i forhold som gjelder tvangsfullbyrdelse» (§ 2-2 tredje ledd).

Administrativt hører namsfogdkontoret derimot hjemme i politiet: under politimesteren i sitt distrikt, og over ham Politidirektoratet. Det er den linjen en klage på saksbehandlingen følger.

Innkrevingsmyndigheten er den fjerde brikken

Ett organ til hører med i bildet, selv om det ikke er en del av politiet. Innkrevingsmyndigheten – i praksis Skatteetaten – gjennomfører alle utleggstrekk, også dem namsmannen har besluttet (innkrevingsloven § 28). Den mottar pengene fra arbeidsgiveren, fordeler dem mellom kreditorene og registrerer og sletter trekket i Løsøreregisteret.

Det er forklaringen på noe mange stusser over: saken ligger hos politiet, men e-postadressen du får oppgitt, ender på skatteetaten.no. Mer om arbeidsdelingen i artikkelen om særnamsmenn.

Slik finner du riktig kontor

1. Start med kommunen, ikke fylket. Slå opp kommunen din i kontaktregisteret, så får du kontoret, adressen og telefonnummeret.
2. Har du et saksnummer, bruk det. Namssaksnumrene starter på T, F eller G, og flere kontorer krever at nummeret oppgis i emnefeltet for at henvendelsen skal komme til riktig sted.
3. Skill mellom sak og spørsmål. Henvendelser i en løpende sak går til fellesadressen for namssaker; generelle spørsmål går til politidistriktets egen adresse.
4. Bor du i en grensekommune, dobbeltsjekk. De tolv kommunene i listen over hører til et annet kontor enn nabokommunene i samme fylke.