Erstatning når namsmannen har gjort feil

Feil skjer. Et trekk blir stående etter at kravet er gjort opp, en konto blir tømt selv om pengene var beslagsfrie, en sak blir liggende så lenge at du taper penger på det. Har feilen kostet deg noe målbart, finnes det en vei – men den er ikke den samme som klageveien over avgjørelsen, og rekkefølgen mellom de to er avgjørende.

Grunnlaget er ikke en bestemmelse i tvangsfullbyrdelsesloven. Det er det alminnelige arbeidsgiveransvaret i skadeserstatningsloven § 2-1.

Kravet rettes altså mot staten ved politiet – ikke mot den enkelte saksbehandleren. Du skal ikke navngi noen, og du skal ikke kreve noe av en person.

Hva slags feil er det snakk om?

Terskelen er ikke at noen har vært slem. Den er at tjenesten ikke har holdt det målet man med rimelighet kan forvente. Typiske situasjoner der spørsmålet melder seg:

• Et utleggstrekk fortsetter etter at kravet er betalt, og du blir trukket for mye.
• Det blir tatt beslag i midler som var beslagsfrie, og du må ta opp dyr kreditt for å klare regningene.
• Beslutningen bygger på åpenbart feil opplysninger om inntekt eller boutgifter, uten at du fikk anledning til å rette dem.
• Registreringen av et trekk blir stående i Løsøreregisteret etter at trekket er opphørt, og du får avslag på lån på grunn av det.
• Saken blir liggende så lenge at du taper penger du kan dokumentere.

Felles for alle er at det må ha kostet deg noe. Er feilen rettet før den fikk virkning, er det ikke noe tap å kreve erstattet.

Tre ting må være på plass

Et erstatningskrav krever alltid tre elementer, og alle tre må dokumenteres:

1. Ansvarsgrunnlag. Det må være gjort noe uaktsomt. Målestokken i § 2-1 er «de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten» – altså hva man med rimelighet kan forvente av et namsfogdkontor, ikke av en feilfri maskin.
2. Økonomisk tap. Et beløp, ikke en irritasjon. Renter du måtte betale, et salg du gikk glipp av, en purring du ble påført, et gebyr som ble trukket to ganger.
3. Årsakssammenheng. Tapet må skyldes feilen. Hadde du fått utleggstrekket uansett, er ikke selve trekket et tap.

Det siste punktet er der de fleste krav faller. At utfallet ble ubehagelig, er ikke det samme som at det ble feil.

Slik går du fram

1. Klag over avgjørelsen først, hvis den fortsatt kan endres. Klage etter § 5-16 settes fram for namsmannen og går videre til tingretten. Namsmannen skal først vurdere å omgjøre selv.
2. Send erstatningskravet skriftlig til namsfogdkontoret som har hatt saken. Oppgi saksnummer, beskriv feilen, tallfest tapet og legg ved dokumentasjonen.
3. Blir kravet avslått, klag til Politidirektoratet. Klagen sendes via politidistriktet som har behandlet saken.
4. Opprettholdes avslaget, er neste steg søksmål mot staten – eller en klage til Sivilombudet, som kan uttale at det bør ytes erstatning.

Denne veien er ikke teoretisk. Sivilombudet har behandlet en sak der en advokat på vegne av sin klient fremsatte erstatningskrav mot namsfogden for økonomisk tap som følge av sen behandling av en utleggsbegjæring. Namsfogden avslo, og avslaget ble opprettholdt av Politidirektoratet – akkurat den kjeden som er beskrevet over.

Sivilombudet: hva det kan, og hva det ikke kan

Sivilombudet het Sivilombudsmannen fram til lov 18. juni 2021 nr. 121, som avløste den gamle ombudsmannsloven fra 1962. Både navnet og loven er nye – innholdet i oppgaven er stort sett det samme.

Ombudet kan ta stilling til om forvaltningen «har gjort feil, handlet uforsvarlig eller opptrådt i strid med god forvaltningsskikk», om en avgjørelse er ugyldig eller klart urimelig, og om det foreligger forhold som kan medføre erstatningsansvar. Det kan deretter uttale at feil bør rettes, at saken bør behandles på nytt, eller at det bør ytes erstatning.

Men det er anbefalinger. Sivilombudet kan ikke omgjøre en avgjørelse og kan ikke tilkjenne deg penger. I praksis retter forvaltningen seg som regel etter uttalelsene, men det er ingen tvangskraft i dem.

Et poeng til: en klage til Sivilombudet avbryter spesielle lovbestemte frister for å gå til søksmål mot forvaltningen, og fristen løper på nytt fra ombudets melding om avsluttet behandling er kommet fram. Du taper altså ikke søksmålsadgangen ved å prøve ombudet først.

Sakskostnader er ikke erstatning

To ting blandes lett. Har du hatt utgifter i selve namssaken – ikke tap på grunn av en feil – er det sakskostnadsreglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 3 som gjelder, ikke skadeserstatningsloven.

Sakskostnadene i namssaken er et oppgjør mellom partene – mellom deg og den som har begjært tvangsfullbyrdelse. Namsmannen – i loven kalt namsfogden – er ikke motpart i det. Saksøkeren kan etter § 3-1 ikke sette fram krav om erstatning for sakskostnader på annen måte enn etter den paragrafen. Krever du på din side kostnader av saksøkeren, fastsettes ansvaret av retten ved kjennelse, og kravet må settes fram innen tre måneder etter at avgjørelsen som avsluttet saken ble meddelt deg (§ 3-2), ellers tapes det. Den fristen er kortere enn folk regner med.

Hva som ikke gir erstatning

At du er uenig i resultatet er ikke en feil. Er utlegget riktig tatt, gir det ingen erstatning at det var tungt. Det samme gjelder ergrelse, tid og bryderi uten et tallfestbart tap.

Lang saksbehandlingstid er heller ikke i seg selv et erstatningsgrunnlag, selv om Sivilombudet har omtalt behandlingstidene som til dels uholdbart lange. Du må vise at nettopp forsinkelsen påførte deg et konkret tap. Mer om ventetidene i hvor lang tid tar en sak hos namsmannen.

Er påstanden at en tjenesteperson har begått noe straffbart i tjenesten, er det ikke en erstatningssak, men en sak for Spesialenheten for politisaker. Er misnøyen rettet mot tone, tilgjengelighet eller informasjon, går den tjenestevei i politiet – se klage på namsmannen.

Hva kravet bør inneholde

Skriv det kort og konkret, og gjør det lett å etterprøve:

1. Saksnummeret og hvilket kontor som har hatt saken.
2. Hva som gikk galt, med dato. Én feil, én setning.
3. Hva du krever, i kroner, med et regnestykke som viser hvordan du kom fram til beløpet.
4. Dokumentasjon: kontoutskrift, lønnsslipper, kvittering for innbetaling, korrespondansen med kontoret.
5. Om du har klaget tidligere – og hva som kom ut av det. Dette er punktet § 2-2 nr. 2 handler om.

Vent ikke unødig med å sette fram kravet. Foreldelsesreglene for et slikt krav er ikke opplagte, og de bør avklares konkret dersom det er gått tid – ta kontakt så snart du oppdager tapet, og be om skriftlig svar. Trenger du hjelp til å formulere kravet, kan gratis gjeldsrådgivning være et utgangspunkt, og Sivilombudet kan etter loven bistå med å utforme en klage dit.