Når det ikke er noe å hente: intet til utlegg

Namsboken kommer i posten og sier «intet til utlegg». Det betyr at namsmannen har undersøkt og ikke funnet formuesgoder eller inntekt som det kunne tas beslag i. Ingen pant, ingen trekk, ingen penger. De 928 kronene du la ut, får du ikke igjen.

Så langt er det dårlige nyheter. Men saken har gitt deg fire ting som er verdt langt mer enn gebyret, og som mange kreditorer ikke tar ut. Den viktigste er at foreldelsen er avbrutt.

Hva namsmannen faktisk har gjort

Namsmannen har en selvstendig plikt til i rimelig utstrekning å undersøke om skyldneren har formuesgoder eller inntekt. I praksis betyr det oppslag i registrene: grunnbok, motorvognregister, Løsøreregisteret, opplysninger om inntekt og arbeidsforhold. Resultatet «intet til utlegg» kommer typisk i to varianter.

Den ene er at skyldneren ikke eier noe av verdi. Den andre – og vanligste – er at inntekten ligger for lavt til at det kan settes et trekk: livsoppholdssatsen pluss boutgifter spiser opp alt som er igjen etter skatt. Den nyansen er avgjørende når du skal vurdere om det er verdt å prøve igjen, for de to situasjonene endrer seg på helt forskjellige måter. Hva resultatet betyr sett fra den andre siden, står i «intet til utlegg» – hva betyr det?.

Gebyret får du ikke igjen

Gebyret betales av den som har begjært forretningen, og det skal betales selv om begjæringen senere blir trukket tilbake eller avvist. Det er betaling for at namsmannen behandlet saken, ikke for et resultat. Det finnes ingen refusjonsordning ved intet til utlegg.

Sakskostnadene dine – gebyret pluss skrivesalæret på 672,50 kroner – fastsettes og inndrives sammen med kravet når utlegg blir tatt. Blir det ikke tatt utlegg, er det heller ingenting å inndrive dem sammen med. De blir liggende som en del av det samlede kravet ditt mot skyldneren. Hele kostnadsbildet står i hva det koster å bruke namsmannen.

Foreldelsen: den største gevinsten

Dette er punktet som gjør et resultatløst utlegg til en god investering.

For en kreditor som møter en skyldner i en midlertidig vanskelig fase, er dette hele poenget. Skyldneren er 34 år, uten inntekt og uten formue. Om ti år kan bildet være et helt annet. Reglene om foreldelse står i foreldelse av gjeld.

Tre ting til du sitter igjen med

1. Dokumentasjon for mva-korreksjon. Et resultatløst utlegg er «foretatt tvangsinndrivning … forgjeves» etter merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 bokstav a. Namsboken er nok til å korrigere den utgående merverdiavgiften. Se tap på krav.
2. Insolvenspresumsjon i tre måneder. Konkursloven § 62 sier at insolvens i alminnelighet antas når det ved utlegg i løpet av de siste tre månedene ikke har kunnet oppnås dekning. Fristen er kort, og den er absolutt.
3. Registrering i Løsøreregisteret. Resultatet registreres, og det slår inn i skyldnerens kredittvurdering. En del krav blir faktisk betalt i månedene etter et intet til utlegg, fordi skyldneren oppdager at hun ikke får refinansiert noe.

Kravet lever – dette er ikke en sletting

«Intet til utlegg» sier noe om skyldnerens økonomi på ett tidspunkt. Det sier ingenting om kravets gyldighet. Kravet består, renten løper videre, og du kan når som helst gå på nytt. Det som er borte, er pantet du håpet på – ikke fordringen.

Grensen går ved framgangsmåten. God inkassoskikk gjelder også når du driver inn dine egne krav, og den setter et tak på hvor mange henvendelser en skyldner uten betalingsevne skal tåle. Gjentatte purringer til en person namsmannen nettopp har slått fast at ikke har noe å betale med, gir ingen penger – og kan koste deg retten til erstatning for inndrivingskostnadene. Se artikkelen om egeninkasso.

Når lønner det seg å prøve på nytt

En ny begjæring koster 928 kroner og et nytt varsel. Er det gått mer enn ett år siden du fikk adgang til å begjære fullbyrdelse, må du dessuten sende nytt varsel med ny toukersfrist etter § 4-19 før du kan sende begjæringen. Det er ikke tidsbruken som er problemet – det er at et nytt tomt utlegg koster like mye som det forrige.

Fire signaler er verdt å vente på:

• Ny jobb eller høyere inntekt. Var forrige resultat begrunnet med for lav inntekt, er dette den eneste endringen som betyr noe.
• Eiendomsoverdragelse. Grunnboken er offentlig. En ny hjemmelshaver eller et nytt pantelån er et signal om at det finnes verdier.
• Arv eller forsikringsutbetaling som du får kjennskap til på lovlig vis.
• Ny virksomhet. Et nytt foretak i Foretaksregisteret på samme person betyr ofte at det igjen finnes noe å fakturere og noe å ta.

Er ingenting av dette til stede, er en ny begjæring i praksis en betaling for å holde foreldelsen i sjakk. Det kan være en fullgod grunn – men da bør du gjøre det bevisst, og ikke oftere enn nødvendig.

Alternativene til en ny begjæring

Konkurssporet krever at du kommer innenfor tremånedersfristen i konkursloven § 62, og at sikkerhetsstillelsen på 67 250 kroner står i forhold til kravet. Regnestykket står i konkursbegjæring eller utlegg.

Den frivillige avtalen undervurderes. Namsmannen skal ta imot betaling og avdrag på saksøkerens vegne, men en avtale du inngår direkte med skyldneren, koster ingenting og kan gi mer enn et trekk som uansett ikke lar seg sette. Ser du at skyldneren er på vei mot gjeldsordning, er et realistisk forslag ofte det siste tidspunktet du har full kontroll over utfallet.

Når du bør avskrive

Er skyldneren varig ute av stand til å betale, uten inntekt over livsoppholdsgrensen og uten formuesgoder, er hver nye begjæring 928 kroner ut av vinduet. Ta ut verdien du har – mva-korreksjonen og de ti årene – og sett kravet på en liste du gjennomgår én gang i året. Det er en bedre bruk av tiden enn å sende begjæring nummer fire, og det koster ingenting å la kravet stå mens du venter på at noe skal endre seg.

Skulle skyldneren senere få innvilget gjeldsordning, blir kravet ditt uansett en del av ordningen, og du vil bli varslet som kreditor. Da er det ordningens regler som gjelder, ikke tvangsfullbyrdelsesloven – og de gir deg en frist til å melde kravet som det ikke lønner seg å sitte på.